Forsøksplanen 1960, s. 61 (skann 63)

61 vil imidlertid ikke bety noe prinsipielt brudd med gjeldende læreplan i norsk for folkeskolen. Målsetting og metode vil stort sett bli de samme, bare med slike endringer som er nødvendige fordi planen skal gjelde ungdomsstadiet. Det vil derfor ikke by på store vansker å sette de to planene sammen til en organisk oppbygd plan fra i. til 9. skoleår. Likevel kan det bli spørsmål om enkelte mindre forandringer i Normalplanen. — Endringene vil ikke berøre planen for norskundervisningen i de første fire skoleårene. I det femte og sjette skoleåret kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, og formelle skriftlige øvinger. — Om en legger større vekt på dette arbeidet, vil barna få et bedre grunnlag når de i de følgende årene skal dra nytte av de mer frie og selvstendige aktivitetene i faget. — For øvrig vises til norskplanen i Normalplanen for klassene I—6.1 —6. 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier elever, og dermed også spørsmålet for norsklæreren om den rette plasering av de enkelte elever på de ulike kurs. Ett skille vil gå mellom de elever som vil søke videre almendannende skolegang i gymnaset, og de som vil avslutte sin almenutdanning med ungdomsskolen. Av dem som skal opptas i gymnaset, vil en kreve at de i ungdomsskolen tilegner seg visse nærmere bestemte kunnskaper og får utviklet visse ferdigheter. For dem som avslutter sin almenutdanning med ungdomsskolen, vil det være av stor verdi at norskundervisningen gir dem slikt arbeidsstoff og øver inn slike arbeidsformer at det kan føre til videre vekst etter endt skolegang. Et annet skille vil gå mellom elever med utpreget teoretiske evner og elever med utpreget praktiske evner. Dette skillet vil ikke dltid falle sammen med skillet mellom dem som søker videre boklig utdanning i gymnaset, og dem som søker utdanning i praktisk lei eller tar arbeid. Problemet for norsklæreren blir her om han kan gi de elever med utpreget teoretiske evner som vil avslutte sin almenutdanning med ungdomsskolen, full beskjeftigelse og vekstvilkår etter deres evner. I den sammenhengen vil norsklæreren måtte ta opp spørsmålene om

Forsøksplanen 1960 s. 61 skann 63

Siter