60
2. å utvikle elevenes evne til å oppfatte og oppleve de estetiske
og etiske verdier som rommes i diktning, og til å få faglig utbytte
av framstillinger i sakprosa,
3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk,
bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe s/emlc og diiVc
litteratur,
4. å lære elevene å forstå seg selv og ungdomstidens problemer,
og andre menneskers liv og arbeid, tanker og følelser,
5. å venne elevene til de arbeidsformer som nyttes i opplysnings-
arbeidet for voksne, og oppmuntre til skapende virksomhet,
selvstendighet i tanke og vurdering» og venne dem til sikkerhet
i framferd overfor forsamlinger.
Norsk og andre fag.
Norsk er skolens sentrale fag og har sine særlige mål ; det er likevel
nødvendig at norsklæreren har et nært samarbeid med faglærerne i
orienteringsfagene. På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil
norsklæreren kunne legge opp et arbeidsprogram og finne stoff og
oppgaver som understøtter undervisningen i orienteringsfagene. Regelmessige
klasselærermøter vil være til stor hjelp. Oppgaver kan gis av
lærer i orienteringsfag og lærer i norsk i fellesskap. Norsklæreren
kan med fordel hjelpe elevene med arbeidsformen og oppbygning av
oppgaven, mens orienterings-faglæreren kan være behjelpelig med å
skaffe fagstoff. Gjennomgåingen av svarene kan falle i en språklig
del og en faglig del. — Også med sang- og musikklærer og formingsfaglærer
bør norsklæreren ha nært samarbeid. Norsklæreren kan sørge
for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren
kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.
11. Generelle merknader.
1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning
Vanligvis er det slik at forandringer i læreplanene for de høyere
trinn i skolen vil få en viss innvirkning på opplegget av undervisningen
på de lavere trinn. Den forsøks-læreplan som her blir lagt fram,Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 60». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/62/