52
I 9. klasse skal elevene utdype sine kunnskaper om de yrker de
interesserer seg for. Videre skal de få mer detaljert opplysning om
videregående utdanning og opplæring, om muligheter for økonomisk
hjelp til yrkesopplæring og om andre praktiske spørsmål som henger
sammen med overgangen til yrkeslivet.
Det skal gis orientering om viktige sosiale og økonomiske forhold
i arbeidslivet.
Uten å øve press må en i denne klassen søke å føre elevene fram
til et begrunnet valg av yrke eller opplæring. Selv om enkelte elever
fremdeles ikke er yrkesvalgmodne, må en ta sikte på å få alle til å
engasjere seg i stoffet, da et foreløpig valg ikke er til å unngå etter
9. klasse.
2. Krav.
a. Kunnskap om yrker.
I motsetning til i 7. og 8. klasse skal yrkesorienteringen nå gis et
individuelt preg. I stedet for å gi hele klassen oversikt over et bestemt
lærestoff, skal en oppmuntre de enkelte elever til å skaffe seg mer
inngående kjennskap til det eller de yrker de har fattet interesse for.
Orienteringen om yrkene vil derfor for det meste arte seg som selvstendig
studium av noen få yrker.
b. Kunnskap om sosiale og økonomiske forhold på arbeidsplassen.
Klassen skal få en kortfattet orientering om:
forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (organisasjoner)
tariffer og avtaler,
produksjonsutvalg,
arbeidstvister,
arbeidervern,
trygder,
begrep som månedslønn, timelønn og akkord, funksjonær og
arbeider, sesongarbeid og fast arbeid, skiftarbeid, overtidsarbeid,
ferie, pensjon osv.
c. Kunnskap om videreutdanning og yrkesopplæring.
I 8. klasse ble skole- og opplæringsforhold behandlet kortfattet i
forbindelse med orienteringen om de ulike yrkesområder. I 9. klasseSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 52». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/54/