Forsøksplanen 1960, s. 49 (skann 51)

4 v 49 få en mer systematisk kunnskap om evner og anlegg kan en la elevene fylle ut selwurderingsskjemaer (f.eks. etter mønster av «Vegen inn i yrkeslivet» eller de arbeidsbøker som er nevnt i litteraturlista). En kan også la elevene vurdere hverandre, men en bør være litt forsiktig med denne metoden. Dersom elevene ønsker det, må læreren være behjelpelig med selvvurderingen. Den framgangsmåten som er beskrevet her, vil kunne nyttes også under gjennomgåelsen av de øvrige arbeidsområdene (se disposisjonen foran). En kan variere metodene etter stoffets art og mengde. Gruppeoppgaver kan veksle med individuelle oppgaver; noe av stoffat i brosjyrer og bøker kan elevene få som hjemmelekser. Besøk i bedrifter, institusjoner og skoler kan legges inn der det faller naturlig. Stundom kan det være gunstig å invitere yrkesutøvere til å holde foredrag. Det kan vises filmer og bildeband. Elevene eller grupper av elever kan lage arbeidsbøker. En prøver hele tiden å knytte yrkesorienteringen og selv-vurderingen sammen med det forestående valg av grein i 9. klasse. I god tid før valg av grein skal avgjøres, må elevene få en systematisk og detaljert orientering om øverste klassetrinn, og en må bl. a. ta sikte på å forklare innholdet av nye fag og deres tilknytning til fag som elevene fra før er fortrolige med. Den kompetanse de ulike planer har i forhold til videre utdanning og yrkesopplæring, må behandles. C. Praktisk yrkesorientering. I tillegg til den praktiske orientering alle elever skal ha vår og høst i 8. klasse (se s. 36), er praktisk yrkesorientering ført opp som valgfritt fag med 1 eller 2 timer den på almenpraktiske linjen. Det kan bli tale om 3 former for slik orientering i tillegg til de bedriftsbesøk o. 1. som går inn i den teoretiske yrkesorientering: 1. Utplasering i bedrifter. Dersom en velger dette alternativet, vil elevene få fra en til tre uker til rådighet, og de bør i den tida få prøve seg på 2 —4 yrker. Så langt råd er, skal elevene selv få velge yrker. Rent administrativt kan det hele best ordnes ved at praksiselevene er ute i puljer og arbeider full dag, mens resten av klassen driver vanlig undervisning. Arbeidet på skolen vil på den måten ikke lide noe avbrekk, og de tilgjengelig praksisplassene vil kunne utnyttes maksimalt.

Forsøksplanen 1960 s. 49 skann 51

Siter