48
Gruppene bør få anvist en bestemt arbeidsmetode når de skal
utarbeide beskrivelsene. De kan besøke en arbeidsplass, eller iallfall
intervjue en yrkesutøver som læreren viser til. Dette intervjuet må
kunne utføres utenfor skoletiden. Videre bør elevene lære å finne fram
i Yrkeskartoteket og i Skoleplankartoteket, slik at de kan skaffe seg
noen opplysninger på forhånd og eventuelt supplere og korrigere de
opplysningene de får på arbeidsplassen.
En kan utarbeide et fast skjema som minneliste for elevene, selv
om ikke alle yrker passer inn i skjemaet. Dette skjemaet må inneholde
følgende punkter:
i) yrkets navn,
2) i hvilke bedrifter eller institusjoner yrket finnes,
3) hva arbeidet går ut på,
4) arbeidsmiljø (gruppe, alene, samarbeid med andre, over- eller
underordnet, inne eller ute osv.),
5) materialer, verktøy, redskaper, maskiner,
6) egenskaper som gjør at en passer eller ikke passer i yrket,
7) teoretisk og praktisk opplæring som kreves,
8) skoler og opplæringssteder,
9) utgifter til utdanning, stipend- og lånemuligheter.
10) lønn for lærlinger og fullt utlærte
11) andre opplysninger.
Når gruppen er ferdig med sine beskrivelser, bør de leses opp i
klassen og drøftes, og gruppene må være forberedt på å besvare spørsmål
om yrket. Derved får orienteringen en viss bredde, idet hele klassen
får vite noe om alle de yrkene som er beskrevet. Det er dessuten verdifullt
at elevene som gruppe står ansvarlig for å orientere klassen om
■«sitt yrke».
Under denne orienteringen vil selvsagt et visst moment av selvvurdering
komme inn, selv om en ikke foretar seg noe spesielt i den
anledning. Elevene vil under yrkesorienteringen uten videre vurdere
sine egne interesser og anlegg i forhold til de krav yrkene stiller. For åSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 48». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/50/