Forsøksplanen 1960, s. 47 (skann 49)

47 orden i sakene sine, noen er tålmodige når det gjelder å mestre rutinemessige, «kjedelige» arbeidsoppgaver. Noen har lett for å snakke, overbevise andre, omgås mennesker, mens andre helst vil arbeide alene. Noen har lett for å lede mennesker, andre for å underordne seg. Noen er fysisk sterke, andre kan ha et handicap. En bør vise ved eksempler at mange yrker står åpne for dem som lider av en fysisk svakhet. En forklarer hvor viktig det er at en lærer seg et yrke ordentlig og får fast forankring der. De som har skaffet seg en grundig opplæring og god praksis, eller som har vist seg stabile på arbeidsplassen, er best beskyttet mot arbeidsløshet. De blir glade i yrket sitt og stolte av det. Ved hjelp av en skjematisk oversikt kan en vise hvor store muligheter det er til å få opplæring. Etter denne innledningen går en over til å behandle de enkelte yrkesområder. Om en følger disposisjonen foran, tar klassen først for seg yrker der en får mye med mennesker å gjøre. En gir eksempler på yrker der omgang med mennesker er et viktig trekk. 1) Fra bildebandserien vises og kommenteres en eller flere av de rullene som omhandler tjenesteytende yrker. Det må understrekes at omgang med mennesker bare er en side av disse yrkene, og at alle yrker aktiviserer en lang rekke interesser og anlegg. Utdanningen og opplæringen behandles samtidig med orienteringen om selve yrket. En bør la elevene arbeide aktivt med stoffet. En kan f. eks. dele dem i grupper, som får hver sitt yrke som de skal beskrive mer inngående. Gruppene kan velge fritt, eller en kan stille opp en liste som de kan velge fra, f. eks.: ekspeditør, konduktør, lærer, sykepleier, barnepleierske, sykegymnast, sosialarbeider, kelner, frisør. 1) Se f.eks. «Vegen inn i yrkeslivet», avsnittet «Arbeid der en får mye med mennesker å gjøre».

Forsøksplanen 1960 s. 47 skann 49

Siter