Forsøksplanen 1960, s. 43 (skann 45)

43 valg av linje bør ta hensyn både til sine interesser og til sine prestasjoner. F. eks. ved å nytte selvvurderingsskjemaer oppmuntrer en elevene til å gjøre seg opp en mening om hvilke fag de liker godt eller mindre godt, og om hvor gode anlegg de har for fagene. Læreren bør hjelpe elevene med denne selvvurderingen dersom de ønsker det. Selvvurderingen kan gjøre linjevalget lettere, særlig når den følges opp med individuell rådgiving (se senere). Den vil også være en god innledning til studiet av personlige evner og anlegg som vil gå inn i den fortsatte yrkesorientering i 8. og 9. klasse. C. Praktisk yrkesorientering I 6-/7. klasse vil praktisk yrkesorientering i alminnelighet ikke komme på tale. Rådgiveren bør organisere hobby-kurser av ymse slag. V. Felleskurs for 8. klasse. A. Rådgiving og kontaktarbeid Den rolle yrkesorienteringen spiller i 8. klasse, vil medføre at en stor del av elevene oppsøker rådgiveren for å bli nærmere orientert om yrker de har festet seg ved, og for å diskutere hvilke muligheter de selv har for å kvalifisere seg for yrkene. I dette arbeidet må rådgiveren ha nær kontakt med arbeidsformidlingens yrkesrettleiere, som kan gi utførlige opplysninger om yrker og yrkesopplæring. Elever som trenger detaljert orientering i forbindelse med yrkesvalget, må henvises til arbeidsformidlingen. Før det blir tatt endelig stilling til de relativt mange og forskjelligartede greiner i 9. klasse, må rådgiveren innkalle alle elever for å registrere deres ønsker og drøfte valg av grein med dem. Elevenes foresatte inviteres til et møte, der de blir orientert om greinene i 9. klasse. Rådgiveren arrangerer spesielle konferanser for at foreldrene enkeltvis kan få drøfte problemer i forbindelse med valget. Når innmeldingen til de ulike greiner er klar, drøfter rådgiveren de enkelte elever med lærerne. Elever som synes å ha gjort et uheldig valg, innkalles til samtale. Også foreldrene anmodes om å møte hos rådgiveren.

Forsøksplanen 1960 s. 43 skann 45

Siter