42
En kan ta utgangspunkt i en forarbeidet vare — f. eks. et næringsmiddel,
et industriprodukt el. 1. — og la elevene finne ut hvilke yrker
som har samarbeidet om framstillingen.
(Eks. : For å bygge et hus kreves det innsats av arkitekt, anleggsarbeidere,
murere, snekkere, elektrikere, rørleggere, malere, tapetserere,
glassmestere osv. Dessuten har administratorer, kontorfolk og
butikkekspeditører vært med, foruten alle som har forarbeidet materialene.
Alle er spesialister på sine felter, og kan ikke greie alt arbeidet
alene.)
Det vises bildeband der disse yrkene er representert. Om mulig
besøker klassen en arbeidsplass som gir eksempel på samarbeid mellom
flere yrker.
Dette vil danne et naturlig utgangspunkt for studiet av hjemmekommunens
arbeidsliv. Fra arbeidsformidlingen skaffer en opplysninger
om antallet yrkesutøvere i de ulike grupper. Stoffet ordnes
grafisk, f. eks. i form av et stolpediagram eller en sirkel med sektorer
for hver gruppe.
Deretter går en over til å se på fylkets og hele landets yrkesbefolkning.
En gir en innføring i hva de ulike næringer framstiller eller hvilke
tjenester de yter og hvilke hovedyrker som er representert i hver
næringsgrein. (Jfr. brosjyren «Vi vil bli til noe»). Statistisk årbok har
opplysninger om hvordan yrkesbefolkningen fordeler seg på næringene.
Mer detaljerte opplysninger fins i spesialhefter om bedriftstellingene.
Tallene ordnes grafisk på samme måte som tallene for hjemmekommunen.
Ved å sammenligne diagrammene for hjemmekommunen, fylket
og riket viser en hvor variert det norske næringslivet er.
Elevene gjør — gjerne anonymt —■ rede for sine yrkesønsker.
Læreren forklarer at de fleste av disse ønskene er svært vanlige blant
unge mennesker, men de stemmer dårlig med yrkesstrukturen. Derfor
gjelder det at elevene undersøker yrkene nærmere, for å finne fram til
nye alternativer. Begrepet «moteyrke» drøftes med klassen.
(En går ikke nærmere inn på sammenhengen mellom yrkesvalg
og evner i 6.jj. klasse.)
I god tid før elevene skal velge linje for neste år, får de en
oversikt over valgmulighetene. Kravene til prestasjonsevne på de
ulike linjer, særlig når det gjelder hovedfagene, klargjøres så langt
det er mulig. En prøver å få elevene til å skjønne at de vedSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 42». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/44/