41
Målet for yrkesorienteringen i barneskolens siste klasse er å gi
elevene en alminnelig oversikt over nærings- og yrkeslivet, og et innblikk
i hva de ulike linjer i ungdomsskolen innebærer og krever. Også
foreldrene må orienteres foran linjevalget.
2. Krav.
I yrkesorienteringen kan det ikke bli tale om å stille opp bestemte
kunnskapsmål. Innholdet må variere etter distriktets næringsliv, og
læreren må ha så stor frihet til å velge stoff og metoder at han oppnår
å fange elevenes interesse. Emnet bør helst engasjere elevene uten at
de stadig skal tenke på at de må tilegne seg et bestemt stoff. Metoden
blir derfor nesten viktigere enn stoffvalget. De mål som stilles opp i
planen, må bare betraktes som en ramme.
a. Kunnskap om yrker og næringsliv.
Undervisningen skal gi et bilde av næringslivet på hjemstedet, og
elevene skal lære å kjenne noen vanlige yrker innenfor hver næringsgrein.
Noen få yrker studeres mer i detalj. Videre skal klassen få et
bilde av hvordan befolkningen i kommunen og fylket fordeler seg på
yrkesgruppene.
Deretter gir en på tilsvarende måte oversikt over hele landets
næringsliv og yrkesbefolkning.
Begreper som «mannsyrker» og «kvinneyrker» forklares når en
samtaler om de yrkesønsker som er representert i klassen. Gjennom
eksempler viser en at de fleste yrker er åpne for begge kjønn, og at
oppdelingen i «mannsyrker» og «kvinneyrker» for en stor del henger
sammen med tradisjon og fordommer.
b. Kunnskap om linjene i ungdomsskolens.
Elevene skal få innblikk i de linjer som fins, hva for fag linjene
har og hvilke krav de stiller. Kompetansekravene må elevene også få
et visst begrep om.
3. Rettleiing for undervisningen. Arbeidsplan.
Som innledning til kurset prøver en å samtale med elevene om
hvordan yrker og yrkesgrupper samarbeider og er avhengige av hverandre.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 41». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/43/