40
Opplegget må variere med skolenes verkstedmuligheter og distriktenes
arbeidsliv og yrkesskolestell. I planen har en derfor ikke gitt
den praktiske yrkesorientering noen detaljert utforming.
IV. Felleskurs for 6.jy. klasse.
A. Rådgiving og kontaktarbeid.
Rådgiveren må bygge opp et elevkartotek, som gir opplysninger
om elevenes prsstasjoner i tidligere klasser, om eventuelle testresultater
og andre relevante data.
Den individuelle rådgiving er viktig, da elevene har større forutsetninger
for å velge riktig linje om de har fått en realistisk oppfatning
både av egne muligheter og av linjenes innhold.
Spørsmålet om valg av linje tas opp både med elev og for
eldre.
Når innmeldingen til linjene er kommet, gjennomgår rådgiveren
materialet og drøfter de enkelte elevene med lærerne. Foreldrene til
elever som åpenbart har gjort et uheldig valg, innbys til konferanse.
For alle parter vil det være en fordel om hver enkelt elev på frivillig
basis finner fram til den linje som passer best for ham.
Dersom det blir nødvendig å begrense opptaket til en linje, legger
rådgiveren materialet til rette for opptakingen.
B. Teoretisk yrkesorientering (ca. 10 timer)
i. Generelle merknader.
I 6.jj. klasse har elevene hverken den kunnskapsbakgrunn eller den
modenhet som kreves for å foreta et yrkesvalg. Det er heller ikke nødvendig
for elevene på dette trinn å ta endelig stilling til yrkesutdanning
eller yrke. Ved slutten av barneskolen står de overfor valget mellom
linjer i ungdomsskolen, men utfallet av dette valget vil ikke på avgjørende
måte gripe inn i yrkesvalgmuligheteneßiktignok vil det kunne
få konsekvenser seinere hvilken linje eleven går, men den rasjonelle
basis for en slik avgjørelse er vurderingen av elevenes prestasjonsevne
i forhold til linjenes innhold og krav. Yrkesønskene hos så unge
elever er for ustabile og løst fundert til å kunne gi sikre holdepunkter.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 40». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/42/