Forsøksplanen 1960, s. 423 (skann 425)

423 Arbeidsmetoden kan varieres. Klassen kan deles slik at mindre grupper går løs på en eller flere særoppgaver. Det kan også være aktuelt å la alle arbeidsgrupper arbeide parallelt med hele oppgaven for så å la dem sammenlikne resultatene etterpå. Mesteparten av året vil det være mulig å skaffe fisk til nærmere studium. Elevene må lære å kjenne de vanligste fiskesorter på stedet, og mye tid må ofres på fiskens bygning. Kroppsform og levevis hos forskjellige arter sanmenliknes og jamføres med forholdene hos andre dyr og hos mennesket. Prøver av rist og otolitter (kvann) er lette å ta. Rista kan i noen grad studeres med en god lupe. Gjennom prøver av mageinnholdet kan en få et inntrykk av hva fisken lever av. Tar en slike prøver til forskjellig tid, kan en bl. a. følge utviklingen av rogn og melke. I denne forbindelse er det naturlig å behandle formeringen, ytre og indre befruktning, arter som føder unger (uer, hai) m. v. En tar også for seg litt om eggets og sædcellens bygning og fiskens nervesystem og organer. Her kan læreren dissekere hjernen av et større fiskehode. En tar også med litt om skjelettet og muskulaturen (kjøttet) på forskjellige steder av fisken, hjertets beliggenhet og bygning, blodet og dets oppgaver, opptaing av oksygen osv. En forklarer at fisken er vekselvarm, og prøver å få fram den betydning dette har for næringsforbruket i kaldt og varmt vann. (Sammenlikn med mennesket, hvor kroppstemperaturen holdes konstant.) Det er viktig at elevene forstår miljøets betydning for fisken. Eksempler på typisk bunnfisk (rødspette — form) og typisk pelagisk fisk (sild) må nevnes. Fisk i større stim gir godt grunnlag for omfattende fiske (makrell, brisling, sild, sei, torsk). Bunnfisk lever av bunndyr (også fisk), mens pelagisk fisk kan leve av annen fisk, planktoniske åtedyr (raudåte) o. 1. Temperatur, saltholdighet, strøm, åte o. 1. har stor betydning for fisken. Golfstrømmen fører varmt vann og gir levevilkår for mange arter som ellers ikke kunne leve på våre breddegrader. En må legge vekt på å få fram betydningen av de store fiskeriene og deres biologiske bakgrunn. Særlig er det viktig å forklare gytevandringer og næringsvandringer. Tallmateriale og grafiske figurer bør nyttes, gjerne i samkjøring med regning og andre fag. Opplysninger om utbytte og verdi av våre viktigste fiskerier m. v. vil kunne gi en dypere forståelse av fiskerienes betydning.

Forsøksplanen 1960 s. 423 skann 425

Siter