Forsøksplanen 1960, s. 37 (skann 39)

37 skolen. Forutsetningen er at alle elever i ungdomsskolen skal få praktisk yrkesorientering i en eller annen. form. Ved siden av den orientering som er felles for alle, kan en ta praktisk yrkesorientering som valgfritt fag på den almene, praktiske linjen i det 8. og 9. år. Elevene på den almene, teoretiske linjen har ikke tilsvarende valgmulighet. For dem må en søke å få til frivillige hobbykurser ved skolen. Yrkesorienteringen kan gjennomføres uten at skolen har tilsatt spesiell rådgiver. Det må i så fall oppnevnes en tilsynshavende for yrkesorienteringen. IL Generelle merknader. Det er her tale om to fagområder, nemlig rådgiving på den ene side og yrkesorienterende undervisning på den annen. Det er faglig sett ikke noe i veien for å la yrkesorienteringen — som i det vesentlige er klasseundervisning — være en sak for seg, helt atskilt fra den mer individuelle rådgivingen. Likevel er det mye som taler mot en oppdeling. Valg av linje, skole og yrke kan vanskelig isoleres fra en persons totale tilpasning, og rådgivingen kan neppe unngå å berøre yrkesvalgspørsmåL En kan nok si at det stilles vel store krav til rådgiveren når han også skal ta seg av yrkesorienteringen. Helhetssynspunktet er imidlertid i seg selv så viktig at for å unngå å dele opp feltet på yrkesorientering og rådgiving vil det lønne seg å gi noe avkall på spesialkunnskaper hos rådgiveren. Å fordele rådgiving og yrkesorientering på to lærere ville sannsynligvis være en urasjonell arbeidsordning og føre til mye dobbeltarbeid. Visse kompetansespørsmål ville det også bli vanskelig å løse. En må videre regne med at arbeidsformidlingen på stedet har spesialister i yrkesrettleiing, og at distriktene etter hvert får skolepsykologiske kontorer. Fra disse to institusjoner kan skolens yrkesrådgiver / rådgiver skaffe seg nødvendig informasjonsmateriell, og til dem kan skolen henvise elever som har behov for spesiell yrkesrettleiing, eventuelt rådgiving eller behandling. Også et annet forhold støtter den oppfatning at yrkesorienteringen og rådgivingen bør skjøttes av samme person. Rådgiveren vil ved de fleste skoler bli pålagt en viss undervisningsplikt, og det er ønskelig at han får fag der elevene «gir mest mulig av seg selv», der han har høve til å komme elevene nær som individer. Ikke noe annet emne

Forsøksplanen 1960 s. 37 skann 39

Siter