37
skolen. Forutsetningen er at alle elever i ungdomsskolen skal få praktisk
yrkesorientering i en eller annen. form.
Ved siden av den orientering som er felles for alle, kan en ta praktisk
yrkesorientering som valgfritt fag på den almene, praktiske linjen i
det 8. og 9. år. Elevene på den almene, teoretiske linjen har ikke tilsvarende
valgmulighet. For dem må en søke å få til frivillige hobbykurser
ved skolen.
Yrkesorienteringen kan gjennomføres uten at skolen har tilsatt
spesiell rådgiver. Det må i så fall oppnevnes en tilsynshavende for
yrkesorienteringen.
IL Generelle merknader.
Det er her tale om to fagområder, nemlig rådgiving på den ene
side og yrkesorienterende undervisning på den annen. Det er faglig sett
ikke noe i veien for å la yrkesorienteringen — som i det vesentlige er
klasseundervisning — være en sak for seg, helt atskilt fra den mer
individuelle rådgivingen. Likevel er det mye som taler mot en oppdeling.
Valg av linje, skole og yrke kan vanskelig isoleres fra en persons totale
tilpasning, og rådgivingen kan neppe unngå å berøre yrkesvalgspørsmåL
En kan nok si at det stilles vel store krav til rådgiveren når han også
skal ta seg av yrkesorienteringen. Helhetssynspunktet er imidlertid i
seg selv så viktig at for å unngå å dele opp feltet på yrkesorientering
og rådgiving vil det lønne seg å gi noe avkall på spesialkunnskaper
hos rådgiveren. Å fordele rådgiving og yrkesorientering på to lærere
ville sannsynligvis være en urasjonell arbeidsordning og føre til mye
dobbeltarbeid. Visse kompetansespørsmål ville det også bli vanskelig
å løse. En må videre regne med at arbeidsformidlingen på stedet har
spesialister i yrkesrettleiing, og at distriktene etter hvert får skolepsykologiske
kontorer. Fra disse to institusjoner kan skolens yrkesrådgiver
/ rådgiver skaffe seg nødvendig informasjonsmateriell, og til
dem kan skolen henvise elever som har behov for spesiell yrkesrettleiing,
eventuelt rådgiving eller behandling.
Også et annet forhold støtter den oppfatning at yrkesorienteringen
og rådgivingen bør skjøttes av samme person. Rådgiveren vil ved de
fleste skoler bli pålagt en viss undervisningsplikt, og det er ønskelig
at han får fag der elevene «gir mest mulig av seg selv», der han har
høve til å komme elevene nær som individer. Ikke noe annet emneSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 37». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/39/