298
Når det gjelder papir til maling, vises til «Materialer, verktøy og
arbeidsmåter», s. 293. Til trykkteknikker suppleres med makulatur,
silkepapir og tynntrykkspapir.
(Barna bør oppmuntres til å velge papirslag og formater selv. Det
tilskårne papiret bør ha ulik form, størrelse og farge.)
*
Merkeblyant, kolstift, vanlig blyant, fargestifter, pastellstifter, tusj.
*
Enklere stempeltrykk med potet, gulrot o. 1. Sjablongtrykk, linoleumstrykk,
tresnitt, scraperboard.
*
Leire, pappmasjé, gips og lettbetong, tre, sand, snø, plastilina,
platesement o. 1.
(I i. —3. klasse og i begynnelsen av 4. —6, blir det sjelden aktuelt
å brenne leirtingene. I 5. og 6. skoleår vi] enkelte leirting, bruksting,
smykker, relieffer o. 1. egne seg for brenning.)
*
Kopper-, messing- og jerntråd, tre, fiberplater, papp, plast, tøy,
klisterpapir, glanspapir, fargede trebiter, steiner, fargede glassbiter,
porselensbiter o. 1. til mosaikker.
Emner — oppgaver.
Etter at motiveringsperioden er over (se «Motivering»), kan læreren
stille barna mer eller mindre fritt når det gjelder å velge emne innenfor
det stoff som har vært behandlet. De kan også stilles mer eller mindre
fritt med omsyn til valg av materiale til det aktuelle emnet. De forskjellige
muligheter en kan stille barna overfor kan skjematisk framstilles
slik:
1. Bundet emne — bundet materiale.
2. Bundet emne — fritt materiale.
3. Fritt emne — fritt materiale.
4. Fritt emne — bundet materiale.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 298». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/300/