Forsøksplanen 1960, s. 294 (skann 296)

294 Av papirslag kan en f. eks. nytte : Sulfit (i ruller 40 eller 60 cm brede). Avispapir. Manilla (i ruller eller i ark). Kraftpapir (i ruller). Til plastisk forming : Sand, snø, plastilina, leire og pappmasjé Til tekstilpreget forming Riving, klipping, klistring og bretting i papir og stoff. Fletting. Hekling : Fingerhekling. Hekle luftmasker og fastmasker. Veving : Stoppeveving. Veving på ramme. Strikking : Rettstrikking, avmasking ; feste tråd, legge opp masker. Rundkant. Vendeteknikk (snu uten å strikke ut pinnen). Øke og minske masketallet. Mønsterforming. Søm : Tegning med nål og tråd på stoff. Kastesting og for sting. Faldesting, korssting, holbeinsting og tungcsting. Sy i knapp. L Til sløydpreget forming : Hesjetråd, blomstertråd, koppertråd. Trebiter, fiberplater, papp, klisterpapir, glanspapir, farget tre-, stein- og glassbiter. (T. eks. mosaikk.) Arbeid med «verdiløst materiale» som kork, kongler, bark osv. Garn, bast, tæger og spon til enkel veving, netting og knoping. Redskapene som Barna nytter de første årene på skolen, må være enkle å arbeide med. Lim og spiker er fullgode midler til å feste og sette sammen med. Bark og andre mjuke materialer kan fonnes med rasp, fil eller fil rasp. Brede pensler og mjuke fargestifter og store papirformater bør nyttes når elevene maler og tegner. Det forutsettes at barna helt fra første klasse får høve til å arbeide med materialer, verktøy og teknikker fra alle disse hovedområdene. Emner og oppgaver. Elevene former helst i samband med opplæringen i de forskjellige fagene. Integrering av undervisningen er særlig viktig på dette trinnet, t. d. i heimstadlære. Når barna er motivert av en meningsfylt lærings-

Forsøksplanen 1960 s. 294 skann 296

Siter