Forsøksplanen 1960, s. 293 (skann 295)

oV <=>, c^æ^ , (Qd_ . < 293 7. Formingsundervisningens omfang og timetall. Planen for formingsundervisningen forutsetter at skolen blir bygd ut med et antall undervisningstimer som minst svarer til Forsøksrådets timefordeling. Med et timetall som går vesentlig ut over den, vil formingsundervisningen kunne utbygges videre. Dette må ikke gjøres slik at det strider mot prinsippene i den nye planen. C. Arbeidsplan for klassene. I.- —3. KLASSE Det er ingen forskjell i formingsundervisningen for gutter og jenter, og forming er ikke satt opp med egne timer i planen for dette trinn. Formingsaktivitetene skal være en integrert del av undervisningen. Forutsetningen er da at forming ikke blir underordnet de andre fagene, men beholder sin egen målsetting. Tegneaktivitetene må først og fremst gi barna høve til å uttrykke sine egne opplevinger, og formingen må bygge på barnas forestillinger. Tegning i samband med de forskjellige fag må f. eks. ikke drives som avtegning (bunden tegning) eller kopiering av lærerens eller andres tegning. Dersom barna blir kjenslemessig engasjert gjennom en oppleving, vil formingsprosessen bli mer verdifull for dem. Slikt kjenslemessig engasjement kan læreren skape innen de enkelte fag, men nettopp på dette alderstrinnet er det særlig viktig at hvert enkelt barn får forme spontant på grunnlag av opplevingsstoff som barnet sitter inne med, selv om dette ikke har noen tilknytning til det aktuelle arbeidet i klassen. På dette steget er det gjerne selve aktiviteten som opptar barna mest. Det må en være merksam på under ledelsen. (Se «Ledelse».) Framlegg til materialer, verktøy og arbeidsmåter. Til maling, tegning og andre grafiske metoder : Kaseintempera, limfarge og dekkfarge. Merkeblyant, kolstift, vanlig blyant, fargestifter, cray-pas (Sakura), blekk. Enkle stempeltrykk med potet, gulrot e. 1. Sjablongtrykk med bruk av svamp.

Forsøksplanen 1960 s. 293 skann 295

Siter