Forsøksplanen 1960, s. 242 (skann 244)

242 og oppfatte meningsn av det som blir sagt. Når det gjelder Enkeltheter i metoden, må læreren stå fritt, men en må advare mot ensidig bruk av samme undervisningsteknikk. En vesentlig del av undervisningstida bør en imidlertid bruke til å lese og samtale på tysk. Omsetting fra tysk til norsk er først og fremst å se på som et middel til å kontrollere om elevene har forstått og tilegnet seg det språkstoff som er gjennomgått, grammatikk, ord og vendinger. Elevenes hjemmearbeid kan på første steg i undervisningen bestå i utenatlæring av vers og grammatiske regler, leseøvinger, omsetting, innprenting av gloser og liknende. En kan også nytte små skriftlige eller muntlige arbeidsoppgaver som gir plass for en viss selvvirksomhet hos elevene. Slike hjemmeforberedelser må ikke stille større krav til deres arbeidsevne enn at de kan utføres på rimelig tid av jevnt flinke elever. Så lenge en holder på med begynnerboka og like ens i første del av andre leseåret, bør alt leksestoff forhåndsgjennomgås. Et stykke ut i annet leseår — tidspunktet avhenger av klassens standpunkt — kan en gå over til å la elevene ta fatt på nytt stoff alene og finne fram i det ved hjelp av glossar. I slutten av andre skoleåret bør det være regelen at de tar seg fram alene eller bare med übetydelig hjelp på forhånd, kanskje særlig i den form at læreren fester deres oppmerksomhet ved enkelte ting i den nye teksten og gir dem spørsmål å besvare eller småoppgaver å løse i sammenheng med den. Under tekstgjennomgåingen — det gjelder særlig det stoff som er bygd opp uten henblikk på systematisk progresjon i grammatikken — må læreren gjøre et utvalg, så systematisk som mulig av syntaktiske og grammatiske fenomener som bør tas opp til behandling, helst bare et par hver gang. Også på dette trinn bør en i første omgang bare konstatere fenomenet, så i neste omgang analysere det og finne fram til en regel. For mye tekstanalyse under lesningen virker trøttende, ofte sløvende, og den kan svekke interessen for innholdet og gjøre at en ikke kommer av flekken. På den annen side må lesningen av tyngre tekst og mer verdifulle stykker ikke være for overfladisk, og en må ta seg tid til en grundig behandling av de viktigere fenomener en tar opp. Det bør være et tydelig skille mellom denne art tekstgjennomgåing (på norsk eller tysk) og samtalen på tysk om innholdet. Når det gjelder lettere stoff, særlig underholdningsstoff, kan tekstbehandlingen innskrenke seg til det som er nødvendig for forståelse av teksten. Til ekstemporalstoff bør en nytte tekster som språklig er så lette at de

Forsøksplanen 1960 s. 242 skann 244

Siter