Forsøksplanen 1960, s. 236 (skann 238)

236 dekning for ordpensum. Bindene må være illustrert, og ha fyldige glossarer. Lesestoffet for den første klassen må vesentlig være korte fortellinger fra engelsktalende miljø, gjerne om ungdom. Språket må være enkelt; en må bygge på ordpensumlistene fra de to første år, og sørge for at nye ord med stor frekvens blir gjentatt ofte. Det må være rikelig med typiske setningsmønstre. Bindet må inneholde en del dialoger, sanger og ordtak, og være fyldig illustrert. Lesestoffet for 8. og 9. klasse kan gjerne ha noen lengre episke stykker ved siden av de korte, men må ellers gi en del orientering. En må sørge for at lesningen gjør elevene kjent med vesentlige ting fra engelsk og amerikansk historie, geografi, vitenskap og diktning og ellers slikt som engelsk og amerikansk ungdom får kjennskap til i sine skoler. En kan gjerne trekke fram begivenheter og personer som binder Norge og den engelsktalende verden sammen. Leseverkene må også orientere om spørsmål som melder seg ved besøk i England og Amerika, og gjøre oppmerksom på skikker og tradisjoner som er forskjellige fra de norske. Det må ellers være dialoger, ordtak og sanger, og endelig kart og bilder. Språket må ha svakt stigende vanskegrad. Glossaret til hvert bind bør være fyldig. Det bør også gi korte opplysninger om realia, slik at elevene slipper å lete på to steder for å finne det de trenger. 2. ØVINGSHEFTER Til lesebøker og lesehefter bør det knyttes øvingshefter som gir øvinger og oppgaver til hjemmearbeid og skolearbeid. Hensikten med øvingene må være å gi elevene høve til å bruke det nye ordstoffet og det nye grammatikkstoffet og å venne dem til ulike oppgavetyper. Særlig til leseheftene bør det være serier med spørsmål til kontroll av stillelesning. En må sørge for at de grammatiske oppgavene gir øving i de ulike grammatiske fenomener, og at ord med stor frekvens kommer med. 3. Språklære En kan tenke seg to slags språklærer. Den ene kan være en vanlig skolegrammatikk med tradisjonell systematikk; den bør markere det en må regne for minstekrav, og særlig ha mange eksempler, som ikke bør bringe inn nytt ordforråd. Der bør være et fyldig emneregister.

Forsøksplanen 1960 s. 236 skann 238

Siter