230
Referater og fortellinger som elevene skal framføre for klassen,
bør de skrive på kladd, slik at læreren kan gå gjennom kladden med
elevene f. eks. i en time da en driver stillelesning.
Blant mer bundne oppgaver må en for dette trinn nevne forberedte
diktater og diktater sammensatt av kjente ord og konstruksjoner, og
som hjemmeoppgaver bøyninger, utfyllingsserier og enkle omsettinger
i tilknytning til spesielle grammatiske fenomener.
De egentlige skriftlige øvinger på skolen behøver ikke alltid ta en
hel time, men de må drives jevnt og med et variert oppgaveprogram.
En skal ikke trene elevene i løsning av spesielle oppgavetyper, men sikte
mot en allsidig oppøving av den skriftlige ferdighet. Blant oppgavetyper
som en kan veksle mellom, nevner vi her (uten at rekkefølgen gir
noen vurdering av oppgavenes pedagogiske verdi):
i. Referat av lest tekst med begrenset ordmengde (precis-writing);
åpen tekstbok.
2. Fri gjengiing av lest tekst, eventuelt sett fra annet synspunkt
enn hovedpersonens.
3. Gjengiing i brevform av lest tekst.
4. Svar på en serie spørsmål til lest tekst.
5. Utarbeiding av spørsmål og svar til framlagt tekst
6. Kombinert stil, med ordstoff og grammatikk hentet fra lest tekst.
7. Gjenfortelling av opplest tekst.
8. Teksting av bilde eller billedserie.
9. Utarbeiding av historie bygd på oppgitte uttrykk, replikker o. 1.
10. Fri oppgave, med eller uten oppgitt emne.
Språklære.
I planene for engelskundervisningen i barneskolen er nærmere
angitt hvilke grammatiske fenomener elevene skal ha kjennskap til
når de begynner i ungdomsskolen. Denne elementære grammatikken
må en systematisk repetere og etter hvert utvide med sikte på å gjennomarbeide
hovedpunktene i den engelske grammatikken.
Det er ikke nødvendig å knytte grammatikkundervisningen til en
lærebok i grammatikk; en kan gå ut fra tekstene, og bygge opp kunn-Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 230». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/232/