19
til dem ved egen virksomhet. På denne måte utvikles tidlig hensiktsmessige
arbeidsmetoder som kanskje har større verdi for livet
i de voksnes verden enn selve de kunnskaper lærestoffet gir. I
naturfagene søker man å legge undervisningen slik an at eleven
ved egen virksomhet blir mest mulig fortrolig med lovmessigheten
i naturen. Hensikten er bl. a. å øve opp iakttagelsesevnen, evnen
til å «se» fenomener og fundere over dem. Ved å arbeide med sitt
eget og med fremmede språk på den rette måte kan eleven læres
opp til å finne fram til språklige og grammatiske regler. På de laveste
trinn er leken tatt i bruk på samme vis, senere blir den gjerne
kombinert med bestemte, ofte ganske omfattende arbeidsoppgaver
som samtidig gir øvelse og kunnskaper i mange ferdigheter og fag.
Denne kombinasjon av selvvirksomhet og studium av læreboka
kan f. eks. støtte undervisningen i lesning, skrivning og tegning,
i norsk, geografi, historie og naturlære. Under arbeidet med slike
sammensatte oppgaver henter elevene opplysninger fra mange
kilder, fra oppslagsbøker, gjennom billedmateriale, film, intervjuer
m. m., altså på ingen måte bare gjennom lærebøkene. "Lærere som
behersker denne undervisningsform, gjør uten tvil undervisningen
mer lystbetont enn om de brukte den lekse- og høremetoden som
før var den vanlige. Arbeidet blir gjerne utført ved at elevene blir
oppdelt i grupper hvor det er gjennomført en arbeidsdeling, og
hver enkelt får seg så tildelt en større eller mindre del av den hele
oppgave. Når det lykkes å få alle elever interessert i en slik oppgave,
vil denne undervisningsformen gi vesentlige verdier i form av
innøvde gode arbeidsvaner, selvstendig tankevirksomhet og lyst til
å ta seg fram på ukjente områder. Ikke minst viktig er det at denne
arbeidsmåten oppøver evnen til samarbeid, og det er en av skolens
sentrale oppgaver å lære elevene betydningen av et harmonisk
samliv i et moderne demokrati.
På den annen side vil det være innlysende at en slik undervisningsform
krever mer tid — selv om dette ikke gjelder for de
ulike elevkategorier — enn den metoden som tar sikte på raskest
mulig å innprente kunnskapene i form av ferdige resultater.
Undervisningen i våre skoler kan ikke følge ensidige siktemål,
det må ikke bli tale om enten å utvikle ferdigheter i retning av gode
arbeidsmåter og evne til samarbeid eller å sikre et solid kunnskapsnivå.
En god undervisning må gi begge deler.»Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 19». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/21/