200
111. Kjemi.
a) Mål.
Kjennskap til grunnbegrepene i kjemien og de viktigste, enkle
reaksjoner. Kjennskap til noen av de viktigste uorganiske og organiske
stoffer. Orientering om kjemiens anvendelser i dagliglivet, i jordbruk
og industri. Øvelse i laboratoriearbeid.
b) Generelle merknader.
Det sentrale i kjemiundervisningen må være forsøkene, som for
størstedelen bør utføres som elevøvinger. Bare ved demonstrasjonsforsøk
og elevøvinger kan elevene få de nødvendige kunnskaper og
erfaringer i et så typisk eksperimentelt fag som kjemien er. Forsøk og
øvinger må være vel forberedt og hensiktsmessig føyd inn i læregangen.
De må være enkle og legges opp slik at det vesentlige ved dem kommer
tydelig fram.
Atombegrepet og de kjemiske tegn må innføres tidlig. Kjemiske
reaksjonslikninger kan neppe tas med i Plan 1, men må behandles
i enkle former etter Plan 2. lonebegrepet innføres i samband med
elektrolyseforsøk.
Kjemiundervisningen skal søke å gi en almen orientering innenfor
kjemien. I den utstrekning det er mulig må en søke forbindelser til
fysikk, biologi og andre fag der det er naturlig. En må peke på de
praktiske anvendelser og ta eksempler fra norsk kjemisk industri, f. eks.
nitrogen- og aluminiumsindustrien, og fra dagliglivets kjemi: næringsmidler,
drikkevann, medisin, brenselsstoffer osv.
Undervisningen etter Plan 2 må videre ta sikte på å gi det best
mulige grunnlag for gymnasets kjemistudium. Derfor må grunnbegrepene
innarbeides godt. Etter Plan 1 blir undervisningen vesentlig
av orienterende art. De teoretiske sider av faget blir her av underordnet
betydning. På spesialgreiner for heimkunnskap eller jordbruk bør en
imidlertid søke å få det samme som etter Plan 2, ved å ta en time fra
yrkesemnene.
Timetall for Plan i o+i + o, for Plan 2 o+c + 2.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 200». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/202/