Forsøksplanen 1960, s. 163 (skann 165)

163 aktiviteter i tilslutning til undervisningen (tegning, forming, granske framstillinger, tidtavler, oppsetting av billedmontasjer o. likn.). På den almen-teoretiske linjen skal en i 8. og 9. skoleår gå grundigere inn på de enkelte emner, ta med flere eksakte kunnskaper og i det hele legge undervisningen på et mer teoretisk plan. Arbeidsmåter 4. —6. skoleår. Samfunnsfagene i 4. —6. skoleår skal representere en naturlig videreføring og utviding av heimstadlæra i det 3. skoleåret. Derfor bør også læreren legge undervisningen til retie med tanke på integrering av fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for dette. Aktuelle problemer som dukker opp, kan gi gode muligheter for samarbeid mellom fagene. Men læreren bør ikke gå så langt i sine forsøk på integrerirg at det hele virker kunstig eller søkt. Det mest vanlige vil være at en tar for seg de ulike felter i vekslende perioder (periodelesnimg). En bør da se til at de enkelte fagfelter i planen får den plass de skal ha innenfor helheten. I historie bør læreren forsøke å gjøre stoffet levende gjennom sin fortelling, eg barna må få anledning til å konkretisere begrepene gjennom tegning, klipping og forming. En bør her la dem få arbeide både individuelt og i grupper. Klassen bør videre få anledning til å sette opp tidtavler og historiske oversikter. I samfunnskunnskap bør arbeidsmåtene stort sett være de samme som i historieundervisningen. Læreren forteller og orienterer om de emnene klassen skal ta opp, og barna arbeider videre med stoffet gjennom individuelle arbeider og gruppearbeider (eks. billedmontasjer, trafikkplansjer, dramatisering o. likn.). Gruppearbeidet bør i det hele være en framtredende arbeidsform i samfunnskunnskap. — Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner, klassediskusjoner gi referater. Det er viktig å bruke veggtavla også under elevforedrag og ved klassediskusjoner, bl. a. for å sette opp ledespørsmål og notere problemer. De arbeidsmåtene som er nevnt for historie og samfunnskunnskap, kan også tilpasses undervisningen i reografi. Eks. på gruppearbeider: Billedmontasjer, billedkarter, relieff kart i plastisk masse, oppsetting av enkle granske tramtillingei og tabeller. —■ Barna kan også skrive korte «reiseskildringer» i arbeidsboka eller norskboka og illustrere

Forsøksplanen 1960 s. 163 skann 165

Siter