162
av, kan bli gjenstand for diskusjon eller samtale. Her må alle elevene
få høve til å delta. I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene
heime, slik at de kan støtte seg til skriftlige notater. Senere kan de
få øving i å komme med mer frie innlegg. — Gjennom samtalene må
læreren vesentlig ta sikte på å aktualisere stoffet og knytte det til elevenes
egne erfaringer og tidligere innvunne kunnskaper. Ellers må en
nytte samtalen til å kontrollere at elevene har forstått det de har lest,
og at de har fått klare forestillinger og eksakte kunnskaper. Samtalen
skal også hjelpe elevene til å utvide ordforrådet og utvikle evnen
til å uttrykke seg klart og greit på morsmålet. Når det gjelder omtvistede
emner, må det framheves at ulike syn har gjort seg gjeldende.
Der det høver, bør en foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner
klassen arbeider med. Ekskursjonene må grundig planlegges på forhånd,
for at elevene skal få det størst mulige utbytte. Hver elev bør således
på forhånd vite hvilke spørsmål han skal arbeide med.
Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f. eks.
ved besøk i kulturhistoriske museer og utferder til minnesmerker.
Det kan gi elevene en umiddelbar opplevelse av at historie ikke bare er
noe som fins i bøker, men at den forteller om de livsforhold som deres
egne forfedre har hatt å stri med gjennom tidene. Eksempler på historiske
minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder,
bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger,
stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen
og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie),
gamle og nye veger. Gammal folketru, minner og anekdoter
om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet,
bør bli fortalt.
Undervisningen må i det heie gi muligheter for avveksling og
forsøk. En bør la det episke element i undervisningen komme sterkt
fram, særlig i barneskolen. Lærerens fortelling og levende framstilling
av stoffet bør få en sentral plass blant de mange ulike arbeidsmåtene.
Biografisk stoff har krav på å bli tatt med på alle klassesteg når
det gjelder historie, oppdagingsskildringer o. 1.
Undervisningen må videre tilpasses for de ulike evnekategorier
blant elevene. Alle elever må få oppgaver som ligger til rette for deres
evner. Særlig i det 6. og 7. skoleåret bør undervisningen gi gode muligheter
for differensiering innenfor klassenes ramme. I 8. og 9. skoleår
bør en — liksom i de foregående skoleårene — legge vekt på praktiskeSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 162». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/164/