Forsøksplanen 1960, s. 151 (skann 153)

2 151 også gode muligheter til å lage arbeidsoppgaver som oppøver elevenes evne til å dra slutninger, og gjør dem fortrolige med «å slå opp». En bibelordbok er et nyttig hjelpemiddel, og det er rimelig at elevene lærer å bruke den. Salmeboka, brukt ved siden av Bibelen, gir også stoff til arbeidsoppgaver. g) Bilder, særlig i form av lysbilder og filmer, er av stor verdi i Bibelundervisningen, fordi det her dreier seg om egenartede naturforhold og en kultur som er vidt forskjellig fra vår. Karter er absolutt nødvendige. Beretninger fra våre dagers Palestina vil hjelpe til å konkretisere stoffet. Et særs godt hjelpemiddel for læreren er G. Tolderlund-Hansen : Det gamle Testamente (Dansk Gyldendal). Kirkehistorie — Kirkekunnskap. a) Det kirkehistoriske stoff skal, særlig i de siste klassene, føre elevene inn i det aktuelle kirke- og kristen-liv. Det skal formidle praktisk kirkekunnskap og kaste lys over kirkens situasjon i dag, heime og ute. I de timene som faget har, må læreren samle seg om vesentlige sider, og for øvrig samarbeide med læreren i historie og samfunnskunnskap. b) Selv om en av hensyn til elevenes modenhet på dette alderstrinnet, har valgt å gi kirkehistorien i «livsbilder», bør disse såvidt mulig settes inn i en historisk ramme. Her kan en søke tilknytningspunkter i andre fag. Det er viktig å unngå at fortidens personligheter framstår som rene idealskikkelser. De kan lett bli oppfattet som eventyrtyper. Personene må framstilles med sine svakheter såvel som med sine sterke sider. Her lar det seg gjøre å konkretisere stoffet ved å fortelle dramatiske hendinger, opplevelser m. m. En kan også bruke samlinger av kirkehistoriske lesestykker (jfr. svenske og danske utgaver), men ingen lesestykker kan erstatte «det levende ord». En beretning som blir fortalt virker alltid sterkere enn opplesning. Det kan bli nødvendig for læreren å skaffe seg en samling med fortellingsstoff til dette bruk. Så lenge en ikke har gode, trykte samlinger, kan en finne mye i ulike kirkehistoriske framstillinger. Ved å bruke tavle kan en ofte gjøre fortellingen mer levende. c) Når det gjelder anskuelsesmidler, står en i samme heldige stilling som historiefaget. Med tanke på den sterke under-

Forsøksplanen 1960 s. 151 skann 153

Siter