10 v
145
nalisme), gjennomgår en fornyelsen i norsk kirke- og kristenliv, og
vekkelsens utslag i norsk misjonsvirksomhet.
2) Praktisk kirkekunnskap begynner med en kort repetisjon av 3. art.
om Den hellige, alminnelige kirke — de viktigste kirkesamfunn
nevnes igjen, og videre ord, sakrament og Kristusbekjennelsen som
Kirkens grunnlag. Deretter gjennomgås Den norske kirke i dag,
det orienteres om lokal kirkekunnskap (kirkelig heimstadlære), og
gudstjenesten behandles utførlig.
3) Bibellesning som i 7. skoleår.
Krav og arbeidsplan.
1. Nyere norsk kirkehistorie:
a) Fornyelsen i norsk kirke- og kristenliv.
Hans Meisen Hauge, haugianismen, Bibelselskapet, J. N. Brun.
Bruddet med rasjonalismen.
Folkehøyskolen. Chr. Brun. Norskdom og kristendom.
Norsk salmedikting. Landstad, Elias Blix.
Den kristelige ungdomsbevegelse grunnlegges. Asbjørn Knutsen.
Kjente og bestemmende personligheter i nyere norsk kirke-
historie, J. C. Heuch, Gustav Jensen, Th. Klavenes, Ludvig
Hope (den frie lekmannsbevegelse), Ole Hallesby, Eivind
Berggrav.
b) Vekkelsens utslag i norsk misjonsvirksomhet.
Det norske misjonsselskap blir til.
De store banebrytere i norsk misjonshistorie: Schreuder, Skrefsrud,
Dahle, Røstvig, Reichelt.
Kort oversikt over norske misjonsmarker i dag.
2. Praktisk kirkekunnskap:
a) Lokal kirkekunnskap (kirkelig heimstadlære). «Vårt» bispedømme,
prosti, prestegjeld og sogn. Presten, kirkebyggene
(historie, stil, inventar), kirkens interiør (skip, alter, etc).
Kristelig arbeid og foreningsvirksomhet i menigheten.
b) Den norske kirke.
1. Når og hvorledes den ble til. Misjon og «kongepolitikk».
Folkekirke og statskirke. Forskjellige kirketyper: Folkekirke,
frikirke, «sekter».Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 145». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/147/
