Forsøksplanen 1960, s. 136 (skann 138)

136 Fra barneskolen har aritmetikkundervisningen et grunnlag først og fremst i de regneregler for tall som er innøvd, dernest i den innføring som er gitt i og med bruken av bokstaver som tallsymboler i enkle likninger. Dette må en bygge videre på. Aritmetikk-kurset innskrenker bevisføringen til de setninger der det kreves for virkelig forståelse, slik det gjøres i vårt realskolepensum nå. Undervisningen skal ta sikte på å lære elevene sikkerhet og forståelse når de bruker bokstaver som tall- og størrelsessymboler og når de bruker det matematiske tegnspråk. Det søker en å oppnå gjennom løsning av oppgaver av flere slag: Oppgaver som er løst med tall, eller kjente regneregler, settes opp generelt som bokstavformler. Formler som er skrevet med bokstavuttrykk, uttales som setninger. Oppgaver løses ved å stille opp problemet som likning. Omforming og forenkling av bokstavuttrykk. Arbeidet med likninger blir et sentralt øvingsområde. I 7. klasse kan en tenke seg å nå til behandling av likninger som f. eks. i 8. klasse f. eks. i 9. klasse f. eks I 9. klasse får en også rene annengradslikninger, f. eks. i forbindelse med den pytagoreiske læresetning, og to førstegradslikninger med to ukjente, men med enkle tallkoeffisienter. En går ikke ut over behandlingen av rasjonale bokstavuttrykk. Likninger skal bare ha tall-koeffisienter. Enkle likninger med to ukjente kan også løses gransk, uten at en går nærmere inn på funksjonsbegrepet. Proporsjonalitetsbegrepet må en komme inn på flere steder i kurset. Omvendt proporsjonalitet og proporsjoner som likninger og produktene av ytterledd og innerledd må behandles. Kurset i geometri etter Plan 3 må være systematisk oppbygd, og de viktigste setningene må bevises. Elevene må selv få en viss øving i å gjennomføre geometriske bevis. En lærebok kan til de mer sentrale 4 (7 x— i) =3 — 2 (x — 4), 3x— 50 2x — i 4X — 3 _ 3x —24' x — 8 Sx —40~~ 2 (x + 3 ) 2 +8(x - 3 ) 2 —(3x+5)(3 x — 5) = 43-

Forsøksplanen 1960 s. 136 skann 138

Siter