Forsøksplanen 1960, s. 135 (skann 137)

135 Undervisningen i matematikk må sikte mot å lære elevene at de her har et overordentlig nyttig og anvendelig redskap. Det kan de bli fortrolige med gjennom valget av de oppgaver og problemer de får å løse: Konkrete oppgaver fra samfunnslivet, fra arbeids- og produksjonslivet, dagliglivet i hjem og skole, fra andre fag som fysikk, geografi osv. Det gjelder alltid å ha for øye at det en lærer i en av matematikkens disipliner har tilknytning til andre. Derfor blir det naturlig å lese avsnitt vekselvis fra geometri, aritmetikk, romlære og «praktisk regning» slik at det skapes avveksling og progresjon. Lærebøker bør være bygd opp på det vis. Gjennom hele kurset må en søke å utvikle elevenes sikkerhet og ferdighet i ren tallregning. Under arbeidet vil en alltid finne anledning til å lære dem enklere og lettere metoder for tallbehandling enn de rent elementære fra barneskolen (f. eks. å sette felles tallfaktorer utenfor summer og differanser). Hoderegning må øves til stadighet og fra begynnelsen av. Evnen til sikker hoderegning er grunnlaget for enhver form for matematisk skjønn og vurdering. Raskt å kunne bedømme hvilken metode som skal foretrekkes ved en problemløsning, fort å kunne gi et overslag over det omtrentlige resultat av en tallregning er meget verdifullt i mange praktiske situasjoner. Det må være et mål å søke å utvikle evnen til tallvurdering: Er dette resultatet rimelig? Er det av samme størrelsesorden som en skulle vente ? Hva blir utgiftene rundt regnet ? Slike betraktninger kan knyttes til svært mange oppgaver under gjennomgåingen, men lærebøkene bør også inneholde spesielle oppgaver av denne art. Mekaniske regler for antall desimaler i et svar med en bestemt benevning må ikke brukes. Men elevene skal lære begrepet gjeldende siffer og få en forståelse av grunnlaget for en bedømmelse av nøyaktigheten en kan vente å få. De må oppfatte forskjellen på absolutte tall og tallverdier funnet f. eks. ved målinger. Oppgavene i barneskolen har stort sett vært enkle. Det har vært ett eller to spørsmål i en oppgave. I ungdomsskolen og særlig da på At-linjen må en del oppgaver være mer sammensatte, slik at elevene må sette seg inn i en situasjon, gjøre det klart for seg hva som er kjent på forhånd, hva det gjelder å finne, og så legge den greieste plan for løsningen. Slike oppgaver skal også tjene til å gi elevene nyttig innføring på flere områder av menneskelig virksomhet og vise matematikkens brukbarhet.

Forsøksplanen 1960 s. 135 skann 137

Siter