134
desimaltall og periodisk brøk. De fire regningsarter anvendt på
brøker (teller og nevner som bokstavuttrykk bør ikke ha mer enn
to ledd).
3. Likninger med en ukjent av litt mer komplisert art. Også rene,
kvadratiske likninger (den pytagoreiske setning).
4. Kvadratrot, begrepet irrasjonalt tall innføres. En samlet oversikt
over tallsystemet. Bruk av kvadratrottabeller.
5. Likninger med to ukjente og anvendelse på praktiske oppgaver.
De løses både ved addisjons- og subtraksjonsmetoden og ved
substitusjonsmetoden, bare tallkoeffisienter.
6. Litt om grafisk framstilling av enkel, lineær funksjon (f. eks.
y = 3 x + 2). Kan brukes på løsning av to enkle, lineære likninger.
7. Praktiske oppgaver om samfunnstilhøve: Skatter, trygdeordninger,
livsforsikring, samvirke, obligasjoner, aksjer, veksler, energi- og
produksjonsproblemer. Grafiske metoder søkes brukt i enkelte
oppgaver.
Geometri og romlære.
1. Forhold mellom linjestykker. Likedannede trekanter, forhold mellom
sider, omkrets og areal. Kartmålestokk.
2. Vinkel med parallelltransversaler. Deling av linjestykke i gitt forhold.
Konstruksjon av et ledd i en linjeproporsjon.
3. Den pytagoreiske læresetning. Anvendelse på beregninger av plane
figurer.
4. Periferivinkler og sammenhengen med sentralvinkler på samme bue.
5. Litt om symmetri om akse og punkt.
3. Rettleiing for undervisningen.
Det er viktig at lærerne setter seg inn i planene for undervisningen
i 5. og 6. klasse. Det elevene skal ha lært der, tar en ikke opp til grundig
behandling fra nytt av, men det kan være naturlig å innlede arbeidet i
7. klasse med en rask repetisjon for å lære elevenes standpunkt å kjenne;
og en repetisjon vil dessuten være rimelig etter sommerferien. De
metoder for føring av regneoppgaver som elevene har lært, bør de få
fortsette med inntil de innser at kanskje andre metoder er like fornuftige
og logiske.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960, s. 134». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-komplett/s/136/
