Forsøksplanen 1960, s. 100 (skann 102)

100 4- Elevene skal lære hva en må kreve av nøyaktighet. En skal ikke bare legge vekt på at de utfører talloperasjonene riktig, men de skal også forstå at det ikke har større betydning for et riktig svar om en regner med cm i et svar av dimensjonen km, og at selv noen meter fra eller til som regel ikke har vesentlig praktisk betydning i slike tilfelle. Med andre ord, de skal lære å finne et fornuftig svar. De skal forstå at det er viktigere at svaret har så og så mange hele enn at desimalkommaet settes så og så mange plasser til venstre. Dette må vises ved konkrete eksempler. 5. Det er utelukket at en på hvert trinn i matematikkopplæringen kan gi en uttømmende definisjon av de matematiske uttrykkene. Men den definisjon som brukes, må være riktig, med den begrensning som utviklingstrinnet fører med seg. 6. Elevene skal oppmuntres til ikke bare å finne en riktig løsning på de oppgavene de er stilt overfor, men også til å finne den enkleste løsningen. Kan de finne en formel som gjelder for oppgaver av samme type, er ingenting bedre enn det. Som alminnelig regel gjelder at barn og ungdom skal bli vant til at matematikk er et nyttig og ofte uunnværlig uttrykksmiddel i det praktiske liv. IV. Kursplan for 1. — 6. klasse. 1. Generelle merknader. Matematikkundervisningen i barneskolen må bygge på elevenes forutsetninger. Den reseptive evne er sterkere i barneårene enn sansen for logisk sammenheng. Det spontane ønske om å forstå tingenes indre sammenheng gjør seg som regel ikke særlig sterkt gjeldende før i 12 —13 års alderen. Undersøker en grunnen til at elever ikke forstår regnestykker, vil en som regel finne at de ikke kan de ord og begreper som er nødvendige for å løse oppgavene. Ord og begreper må læres slik at de gir mening, og elevene bør trenes i studium av tekststykker. Divisjonstegn og brøkstrek har som regel en alt for snever betydning i barnas bevissthet, og sammenhengen mellom dem er ofte ukjent. Det er ikke uvanlig ?.t minus leses «ta bort» langt opp i klassene, og at regnemåter, f. eks. telling på fingrene, som kan ha sin berettigelse i de første klassene, henger igjen som uvaner videre oppover.

Forsøksplanen 1960 s. 100 skann 102

Siter