Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 82 (skann 84)

82 Skriftlige øvinger i sidemålet. Skriftlige øvinger i sidemålet med tanke på å øve inn rettskrivning og formverk må ta til etter jul dette året. En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler. Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet og utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og replikker. Språklære. I samråd med læreren i tysk (og eventuelt engelsk) legger en opp et grammatikk-kurs som tar sikte på å øve inn terminologi og analyse av ord og setninger. Etter jul går en i gang med å lære inn formverk og syntaks i sidemålet. Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en hovedsakelig i forbindelse med skriftlige øvinger. Klassen driver fortsatt ordstudier, og samler avledningsendinger, ordfamilier, synonymer og antonymer, ordbilder. Elevenes kjennskap til fremmedord utvides. Læreren gjør oppmerksom på forskjellene mellom talespråk og skriftspråk, dialekt og riksspråk, nynorsk og bokmål. Arbeidsformer. Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig. Elevene får rettleiing i bruk av kilder, og ved besøk på nærmeste bibliotek får de rettleiing i bruk av kartoteket. Personlære. Lesning i lesebøker og frilesningshefter og skriftlige oppgåver vil gi anledning til å samle klassens interesse om personlige spørsmål og allmennmenneskelige forhold. Læreren bør sørge for at elevene får diskutere slike spørsmål som: lommepenger, plikter i heimen, forholdet til yngre og eldre søsken, til klikken, til det annet kjønn og til eldre og overordnede, bruk av tobakk, kosmetikk og alkohol, uærlighet, fusk, sladder og mot. Y rkesorientering. Inntil 30 timer nyttes til teoretisk yrkesorientering, se plan for rådgjeving og yrkesorientering side 47.

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 82 skann 84

Siter