Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 31 (skann 33)

31 til dem ved egen virksomhet. På denne måte utvikles tidlig hensiktsmessige arbeidsmetoder som kanskje har større verdi for livet i de voksnes verden enn selve de kunnskaper lærestoffet gir. I naturfagene søker man å legge undervisningen slik an at eleven ved egen virksomhet blir mest mulig fortrolig med lovmessigheten i naturen. Hensikten er bl. a. å øve opp iakttagelsesevnen, evnen til å «se» fenomener og fundere over dem. Ved å arbeide med sitt eget og med fremmede språk på den rette måte kan eleven læres opp til å finne fram til språklige og grammatiske regler. På de laveste trinn er leken tatt i bruk på samme vis, senere blir den gjerne kombinert med bestemte, ofte ganske omfattende arbeidsoppgåver som samtidig gir øvelse og kunnskaper i mange ferdigheter og fag. Denne kombinasjon av selvvirksomhet og studium av læreboka kan f. eks. støtte undervisningen i lesning, skrivning og tegning, i norsk, geografi, historie og naturlære. Under arbeidet med slike sammensatte oppgåver henter elevene opplysninger fra mange kilder, fra oppslagsbøker, gjennom billedmateriale, film, intervjuer m. m., altså på ingen måte bare gjennom lærebøkene. Lærere som behersker denne undervisningsform, gjør uten tvil undervisningen mer lystbetont enn om de brukte den lekse- og høremetoden som før var den vanlige. Arbeidet blir gjerne utført ved at elevene blir oppdelt i grupper hvor det er gjennomført en arbeidsdeling, og hver enkelt får seg så tildelt en større eller mindre del av den hele oppgave. Når det lykkes å få alle elever interessert i en slik oppgave, vil denne undervisningsformen gi vesentlige verdier i form av innøvde gode arbeidsvaner, selvstendig tankevirksomhet og lyst til å ta seg fram på ukjente områder. Ikke minst viktig er det at denne arbeidsmåten oppøver evnen til samarbeid, og det er en av skolens sentrale oppgåver å lære elevene betydningen av et harmonisk samliv i et moderne demokrati. På den annen side vil det være innlysende at en slik undervisningsform krever mer tid — seiv om dette ikke gjelder for de ulike elevkategorier — enn den metoden som tar sikte på raskest mulig å innprente kunnskapene i form av ferdige resultater. Undervisningen i våre skoler kan ikke følge ensidige siktemål, det må ikke bli tale om enten å utvikle ferdigheter i retning av gode arbeidsmåter og evne til samarbeid eller å sikre et solid kunnskapsnivå. En god undervisning må gi begge deler.»

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 31 skann 33

Siter