Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 260 (skann 262)

260 Til sløydpreget forming : Hesjetråd, blomstertråd, koppertråd. Trebiter, fiberplater, papp, klisterpapir, glanspapir, fargede tre-, stein- og glassbiter. (T. eks. mosaikk.) Arbeid med «verdiløst materiale» som kork, kongler, bark o. a. Garn, bast, tæger og spon til enkel veving, fletting og knoping. Redskapene som barna nytter de første årene på skolen, må være enkle å arbeide med. Lim og spiker er fullgode midler til å feste og sette sammen med. Bark og andre myke materialer kan formes med rasp, fil eller filrasp. Brede pensler og myke fargestifter og store papirformater bør nyttes når elevene maler og tegner. Det forutsettes at barna helt fra første klasse får høve til å arbeide med materialer, verktøy og teknikker fra alle disse hovedområdene. Emner og oppgåver. Elevene former helst i samband med opplæringen i de forskjellige fagene. Integrering av undervisningen er særlig viktig på dette trinnet, t. d. i heimstadlære. Når barna er motivert av en meningsfylt læringssituasjon, vil formingsarbeid gi avløp for deres aktivitetsbehov og bli naturlige uttrykk for deres skapende evner. I det følgende nevnes en del interesseområder det gjerne faller naturlig å hente emner fra. Det må understrekes at det ikke er mulig å holde seg til en fast oppsatt liste over emner. Skal en komme fram til emnestoff som høver i den enkelte situasjon, må det et samarbeid til mellom barn og lærer. En liste som den følgende kan bare antyde hva en kan arbeide med. G. Folk som arbeider. A. Hendinger fra hverdagslivet. B. Fridager og helgedager. H. Jeg hjelper andre mennesker. I. Ting jeg liker å gjøre. C. Uvanlige hendinger. D. Turer vi tar. J. Leiker og sport. K. Eventyr og sagn, E. Familien min. F. Jeg hjelper til heime. osv. Ut fra slike hovedområder som her er nevnt, kan den voksne lede en samtale inn på en rekke emner. Tar en f. eks. som utgangspunkt hendinger fra hverdagslivet, kan det føre til disse emnene:

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 260 skann 262

Siter