Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 259 (skann 261)

259 avtegning (bunden tegning) eller kopiering av lærerens eller andres tegning. Dersom barna blir kjenslemessig engasjert gjennom en oppleving, vil formingsprosessen bli mer verdifull for dem. Slikt kjenslemessig engasjement kan læreren skape innen de enkelte fag, men nettopp på dette alderstrinnet er det særlig viktig at hvert enkelt barn får forme spontant på grunnlag av opplevingsstoff som barnet sitter inne med, seiv om dette ikke har noen tilknytning til det aktuelle arbeidet i klassen. På dette steget er det gjerne selve aktiviteten som opptar barna mest. Det må en være merksam på under ledelsen. (Se «Ledelse».) Framlegg til materialer, verktøy og arbeidsmåter. Til maling, tegning og andre grafiske metoder: Kaseintempera, limfarge og dekkfarge. Merkeblyant, kullstift, vanlig blyant, fargestifter, cray-pas (Sakura), blekk. Enkle stempeltrykk med potet, gulrot e. 1. Sjablontrykk med bruk av svamp. Av papirslag kan en f. eks. nytte sulfitt (i ruller 40 eller 60 cm brede), avispapir, manilla (i ruller eller i ark), kraftpapir (i ruller). Til plastisk forming : Sand, snø, plastilina, leire og pappmasjé. Til tekstpreget forming : Riving, klipping, klistring og bretting i papir og stoff. Fletting. Hekling: Fingerhekling. Hekling av luftmasker og fastmasker. Veving: Stoppeveving. Veving på ramme. Strikking: Rettstrikking, avmasking; feste tråd, legge opp masker. Rundkast. Vendeteknikk (snu uten å strikke ut pinnen). Øke og minske masketallet. Mønsterforming. Søm: Tegning med nål og tråd på stoff. Kastesting og forsting. Faldesting, korssting, holbeinsting og tungesting. Sy i knapp.

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 259 skann 261

Siter