Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 255 (skann 257)

255 En må også ha for øye den mentalhygieniske verdi som formingsfagene kan ha, særlig for de elever som har vansker med å tilpasse seg skolens kunnskapskrav og disiplinære krav. Formingsfagene må bli en vesentlig faktor i arbeidet for å hjelpe elevene i deres personlighetsutvikling. Målsettingen er felles for både barne- og ungdomsskolen, og målet kan nås ved arbeidsformer som i mange tilfelle er felles for gutter og jenter. B. Generelle merknader. i. Integrering. Samme lærer bør helst ha all formingsundervisning i en klasse, iallfall de tre første årene i barneskolen. I ungdomsskolen må lærerne i formingsfag samarbeide innbyrdes. Det bør legges vekt på en videre integrering av formingsfagene og de andre fagene i skolen. Hvilke former for integrering en velger, og hvor langt en kan drive integreringen, må rette seg etter lærersituasjonen, elevenes modningstrinn og lærerens arbeidsmåte. Antall elever i klassen og arbeidsvilkårene vil også være avgjørende. Det er ulike former for integrert undervisning som kan komme på tale: i. En kan velge en større gruppe formingsaktiviteter og behandle dem under ett, med tilrettelegging, undersøkinger, organisering, oppgaveløsning og kritisk vurdering. Et døme fra tegneundervisningen kan illustrere metoden: I stedet for å behandle ulike grafiske metoder isolert, tar en for seg grafikken under ett og behandler den fra ulike synspunkter, over et lengre tidsrom. Hva er grafikk? Hvilke materialer og teknikker er blitt nyttet gjennom tidene? Hvilke grafiske metoder brukes i vår tid? (Museumsbesøk, utstillinger.) Hvilke grafiske metoder kan klassen utføre? Denne form for integrering høver trolig best på ungdomsskoletrinnet. 2. En kan ta utgangspunkt i et hovedproblem som utgjør den røde tråden og gir enhet og sammenheng i læringen. Denne metoden

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 255 skann 257

Siter