Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 227 (skann 229)

227 (kvint, store og små terser, treklangøvinger, oktav). Mollkarakteren. Spill/rytmeøvinger: Elevene er med på å arrangere enkle kjente melodier for rytmeorkester. Enkle rytmiske og melodiske improvisasjonen Blokkfløyta brukes som melodiinstrument sammen med rytmeinstrumenter. Levende musikk, grammofon, lydbandopptak, kringkasting. 5. skoleår: Sang: Folketoner og sanger fra vårt eget land, folketoner og sanger hentet fra andre land og folk. Enkle canons og tostemte sanger. Fortsatt sang etter øre og prima vista-sang. Fortsatt stemme- og tonedanning. En enkel framstilling av stemmeorganet og hvordan det virker ved tale og sang. Note- og høre-lære: Nye tonearter: B-dur, D-dur, a-moll, d-moll, e-moll. Rytme- og tonetreff-øvinger i tilknytning til sangstoffet. Fortsatte intervalløvinger. Følgende musikktegn og musikkuttrykk må nå være lært: bindebue, sløyfebue, verdistrek, triol, opptakt, fermate, repetisjonstegn. De viktigste tempotegn og tegn for styrkegrader. (Se krav.) Spill: Fortsatt blokkfløytespill hånd i hånd med sangopplæringen. Fortsatt improvisasjonsøvinger. Kravene skjerpes. Enkle to- og trestemte arrangementer. Andre instrumenter (klarinett, fiolin, xylofon f. eks.) kan trekkes inn i enkelt samspill. Forskjellige instrumenter kan spille obligatstemmen til innøvde sanger. Levende musikk, grammofon, lydbandopptak, kringkasting. 6. skoleår: Sang : Norsk folkemusikk og musikk fra andre land, og med stigende vanskegrad. Fremdeles legger en hovedvekten på enstemmig sang, men til avveksling tar en også med noen canons og to- og tre-stemte sanger. Menighetssvarene gjennomgås. Hørelære, spill og musikkforstdelse : En holder ved like og, om mulig, utvider ferdigheten i rytmelære og tonetreffing. Nye tonearter: Ess-dur, A-dur, c-moll, fiss-moll. Blokkfløyta brukes selvstendig i større eller mindre musikkgrupper eller i samband med kor. Litt om kortstemmene (sopran, alt, tenor og

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 227 skann 229

Siter