Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 221 (skann 223)

221 Arbeidet med hørelæren må få en bred plass. Noteverdiene øver en inn ved at elevene samtidig får oppleve dem i leik og bevegelser. De bør få herme (gjengi) rytmer og toner, lage rytmepartiturer, og få øving i enkle rytme- og tone-diktater. Dette er meget viktig. En tar med helnoter, halv- og firedelsnoter, åtte- og sekstendelsnoter og likeledes de tilsvarende pausetegn. Dessuten punkterte halv-, firedels- og åttedelsnoter, videre to-, tre-, hr- og seks-takt, notesystemet, g-nøkkel, triol, repetisjonstegn, bindebue, sløyfebue og verdistrek, oppbyggingen av dur- og moll-skalaen, virkning av #, b, t|. Fram gjennom skoletida læres ved innøving av melodier inntil fire kryssog b-tonearter i dur og moll. Enkle intervalløvinger i samband med innøving av sanger og salmer (rene, store og små intervaller). Hovedtreklangene. Følgende tempobetegnelser og tegn for styrkegrader læres: adagio, andante, moderato, allegretto, allegro, pp, p, mf, f, ff, cresc., decresc., ritardando og ellers de vanlige musikkuttrykk som en støter på i musikkopplæringen. Ved utgangen av 9. skoleår bør elevene ha nådd så langt at de kan synge en lett melodi fra bladet, tonalt og rytmisk rett, høre forskjell på dur og moll og skrive opp enkle melodiske vendinger som blir spilt eller sunget. B. Spill Blokkfløyte, xylofon og andre instrumenter nyttes først og fremst til støtte for notelesning, prima vista-sang og i arbeidet med innøving av melodistoffet. Utover dette er det ønskelig med solo- og ensemblespill for å utvide elevenes kjennskap til instrumentalmusikk og som et grunnlag for seinere spill på andre instrumenter. I musikktimen md sang og spill mest mulig gd hdnd i hdnd. C. Musikkforståelse Elevene får høre litt om de store komponister ved at en gjennomgår deres sanger og spiller noen av deres instrumentalverk. De må læres opp til å lytte etter rytmiske og tonale motiver, variasjoner osv. Så tidlig som mulig må elevene få litt kjennskap til de enkleste musikalske former og uttrykksmidler. På den måten legger en grunnen til formlæren

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 221 skann 223

Siter