Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 220 (skann 222)

kunstform. En må prøve å oppdra elevene til å bli så glade i musikken at de vil komme til å synge og/eller spille siden i livet. Musikken bør få en fast plass på programmet for alle festlige tilstelninger som skolen arrangerer. Allsang er et viktig middel til å skape samkjensle og feststemning ved slike sammenkomster, og den knytter elever fra ulike klasser sammen. Større skoler bør ha en fagutdannet musikklærer til å ta seg av sangkor, orkester o. 1., som må få en bred plass i skolens fritidssysler. Musikk vil dessuten kunne gå inn som et valgfritt fag i ungdomsskolen. III. Krav. A. Sang i. Tonedanningsøvinger med sikte på god stemmeplassering. 2. Utvalg av sanger; En skal framfor alt velge sanger og salmer som passer til elevenes alder. En bør ikke glemme de gode barnesangene med klar, etisk appell. Utvalget kan gjøres etter følgende to retningslinjer: For det første : Valg av sanger og salmer ut fra et musikkpedagogisk behov (sangene skal tjene som utgangspunkt for gjennomgåing av musikalske detaljer i rytme, bevegelse, noteverdier, melodioppbygging, tonalitet, form o. 1.). For det andre : Valg av sanger o. 1. ut fra et estetisk synspunkt. a) Norske folketoner, sanger om heim og fedreland og ellers gode sanger av norske komponister. b) Et utvalg av sanger og salmer som høver til årstidene og høytidene, og som passer inn i undervisningsstoffet i andre fag. Noen salmer i kirketonearter og religiøse folketoner. c) Sanger fra våre granneland. d) Sanger fra andre land, i ungdomsskolen særlig med engelsk og tysk tekst. e) Noen enkle canons og to- og flerstemte sanger. 3. Notesang og elementær musikklære: Notesangen — «sang fra bladet» — må foregå planmessig og etter en metode som høver for det alderstrinn elevene befinner seg på. 220

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 220 skann 222

Siter