Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 217 (skann 219)

217 en ikke kommer av flekken. På den annen side må lesningen av tyngre tekst og mer verdifulle stykker ikke være for overfladisk, og en må ta seg tid til grundig behandling av de viktigere fenomener en tar opp. Det bør være et tydelig skille mellom denne art tekstgjennomgåing (på norsk eller tysk) og samtalen på tysk om innholdet. Når det gjelder lettere stoff, særlig underholdningsstoff, kan tekstbehandlingen innskrenke seg til det som er nødvendig for forståelse av teksten. Til ekstemporalstoff bør en nytte tekster som språklig er så lette at de kan leses noenlunde flytende av jevnt flinke elever, og som innholdsmessig vekker interesse hos dem eller er spennende, og på den måte stimulere til å lese på egen hånd. I elevbiblioteket bør det være rikelig tilgang på teksthefter og bøker til fri lesning. Tanken på eksamensresultat må ikke friste læreren til å overdrive gjentakelsen og den mekaniske utenatlæring til fortrengsel for selvstendig arbeid fra elevenes side. De prinsipper arbeidsskolen bygger på, kan kombineres med eldre metoder. Klasseundervisning som aktiviserende undervisningsmåte forsvarer fremdeles sin plass, men skiftende med den kan en skjønnsom bruk av gruppearbeid være et gagnlig middel til å innøve gode arbeidsvaner. Som et ledd i forsøkene på å gjennomføre arbeidsskolens prinsipper i tyskundervisningen har enkelte lærere latt elevene utarbeide sin egen grammatikk på grunnlag av begynnerbokas tekster. Forsøkene har utvilsomt sin store pedagogiske verdi. Forutsetningen må imidlertid være at læreren til stadighet kontrollerer at resultatet blir riktig. Feil og unøyaktigheter vil ellers lett ha skadevirkninger under elevenes seinere arbeid med faget. En trykt grammatikk vil likevel være uunnværlig i 2. klasse. De skriftlige øvinger bør ikke ta for lang tid. Hele første skoleåret og til å begynne med i andre skoleåret bør de i regelen være basert på en tekst som er gjennomgått. Diktat bør helst brukes etter forberedelse. Det bør legges vekt på at de skriftlige øvingene går hånd i hånd med de muntlige. Dersom en gjør de skriftlige øvingene til et organisk ledd i de muntlige, vil en kunne minke tallet på de regulære skriftlige oppgåver og slik spare inn tid, som kan brukes til lesning. I det andre undervisningsåret bør en ikke bruke mer enn 1 time pr. uke til skriftlig arbeid på skolen eller 2 timer hver 14. dag, i det første året noe mindre.

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 217 skann 219

Siter