Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 209 (skann 211)

14 VII 209 stigende vanskegrad. Forfatterne må imidlertid ikke føle seg så bundet av disse retningslinjene at tekstutformingen lider ved det, eller at andre ulemper oppstår. Det må være frihet til å ta med ord og uttrykk som naturlig hører med i situasjonen seiv om ikke disse ordene og uttrykkene hører med til det aktive ordpensumet eller er av de mest sentrale i ordpensumet. Det disse retningslinjene sikter mot, er a) å få det sentrale ordforråd som en kjerne i tekstene, b) å sikre en gradvis innføring, og spredning og repetisjon av nye ord og c) å redusere engangsordene til det minimale. De tre planer, med de ulike krav de stiller, reiser spørsmålet om den gunstigste ordning av leseverket. En kan tenke seg ulike ordninger. i. En har et leseverk — ett bind for alle tre år eller ett bind for hvert av de tre årene — som dekker kravene i Plan i og Plan 2, og et tilsvarende leseverk som dekker kravene i Plan 3 og Plan 2. Stoffet for Plan 2 kan være det samme i de to leseverkene. 2. En har en bok som inneholder fellesstoffet for de tre trinn, og en serie lesehefter som gir spesialstoff for de ulike planområdene. Noen av disse heftene kan inneholde stoff som er obligatorisk for en eller flere planer; andre kan en bruke til kursorisk lesning eller frilesning. Fellesboka bør være delt i tre deler, en for hvert trinn, og inneholde vesentlig episk stoff med emne fra historie og diktning. Stykkene kan også markeres med en, to, tre stjerner. Leseheftene bør inneholde en blanding av episk og saklig stoff, og en kan tenke seg denne serien; 1) Samtaler og brev. 2) Geografi, samferdsel og reiser. 3) Teknikk og vitenskap. 4) Forretning og kontor. 5) Dagligliv, skole, sport. Fellesboka og leseheftene bør redigeres under ett, slik at hvert av de tre trinn får tilstrekkelig av høvelig lesestoff, og slik at en får god dekning for ordpensum. Bindene må være illustrert og ha fyldige glossarer. Lesestoffet for 7. klasse må stort sett være korte fortellinger fra engelsktalende miljø, gjerne om ungdom. Språket må være enkelt; en må bygge på ordpensum fra barneskolen, og sørge for at nye ord med stor frekvens blir gjentatt ofte. Det må være rikelig med typiske setningsmønstre.

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 209 skann 211

Siter