SKARD English

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 156 skann 158

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold. Men det viktigste er at det blir fastsatt en bestemt tid pr. uke til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på 1. utklipp av flere dagsaviser (av forskjellig politisk farge). 2. tidsskrifter for skoleungdom («Jorda rundt», «Samtidskunnskap» og illustrerte ukeblad med vekt på aktuelle hendinger). 3. nyhets- og kronikkstoffet i kringkastinga, særlig skolekringkastinga. Slike kronikker høver godt til gruppearbeid. Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppen skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle - spilling), kunnskapstevling e. likn. Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv. Ekskursjoner og studiebesøk. En må gjøre et riktig utvalg av det som elevene skal se. Derfor bør læreren på forhånd ha undersøkt forholdene på stedet og lagt opp en «reiserute» med fornuftig begrensning til det som elevene virkelig har forutsetninger for å ha utbytte av, og som ikke tar så mye tid at de blir trøtte. Her er «fagfolk» f. eks. på bedrifter ikke alltid like gode psykologer, fordi de er vant til å forklare for voksne. Det bør aldri bli tale om å gå igjennom et helt museum eller en hel fabrikk i løpet av en eller to timer. Få og typiske ting må vises fram. Etter at læreren har foretatt den første sondering i terrenget, må han i en vanlig time gjøre et vel gjennomtenkt forarbeid for å vekke interessen og planlegge spørsmål fra elevene. Klasserommet gir i regelen mye bedre muligheter for forklaringer og lengre framstillinger enn en fabrikk. Klassen bør så deles opp i mindre grupper med hver
Skann 158 av Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Funn på siden 2

Siter

Læreplanatlas. «Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 156». Versjon 2026-09-28. /planer/l60/l60-1966-komplett/s/158/