Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 119 (skann 121)

119 med gjennom valg av de oppgåver og problemer de får å løse: konkrete oppgåver fra samfunnslivet, fra arbeids- og produksjonslivet, dagliglivet i heim og skole, fra andre fag som fysikk, geografi osv. Det gjelder alltid å ha for øye at det en lærer i én av matematikkens disipliner, har tilknytning til andre. Derfor blir det naturlig å lese avsnitt vekselvis fra geometri, aritmetikk, romlære og «praktisk regning» slik at det skapes avveksling og progresjon. Lærebøker bør være bygd opp på det vis. Gjennom hele kurset må en søke å utvikle elevenes sikkerhet og ferdighet i ren tallregning. Under arbeidet vil en alltid finne anledning til å lære dem enklere og lettere metoder for tallbehandling enn de rent elementære fra barneskolen (f. eks. å sette felles tallfaktorer utenfor summer og differanser). Hoderegning må øves til stadighet og fra begynnelsen av. Evnen til sikker hoderegning er grunnlaget for enhver form for matematisk skjønn og vurdering. Raskt å kunne bedømme hvilken metode som skal foretrekkes ved en problemløsning, fort å kunne gi et overslag over det omtrentlige resultat av en tallregning er meget verdifullt i mange praktiske situasjoner. Det må være et mål å søke å utvikle evnen til tallvurdering: Er dette resultatet rimelig? Er det av samme størrelsesorden som en skulle vente ? Hva blir utgiftene rundt regnet ? Slike betraktninger kan knyttes til svært mange oppgåver under gjennomgåingen, men lærebøkene bør også inneholde spesielle oppgåver av denne art. Mekaniske regler for antall desimaler i et svar med en bestemt benevning må ikke brukes. Men elevene skal lære begrepet «gjeldende siffer» og få en forståelse av grunnlaget for å bedømme nøyaktigheten en kan vente å få. De må oppfatte forskjellen på absolutte tall og tallverdier funnet f. eks. ved målinger. Oppgåvene i barneskolen har stort sett vært enkle. Det har vært ett eller to spørsmål i en oppgave. I ungdomsskolen og særlig da etter Plan 2 og 3 må en del oppgåver være mer sammensatte, slik at elevene må sette seg inn i en situasjon, gjøre det klart for seg hva som er kjent på forhånd, hva det gjelder å finne, og så legge den greieste plan for løsningen. Slike oppgåver skal også tjene til å gi elevene nyttig innføring på flere områder av menneskelig virksomhet og vise matematikkens brukbar het. Fra barneskolen har aritmetikkundervisningen et grunnlag først og fremst i de regneregler for tall som er innøvd, dernest i den innføring

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 119 skann 121

Siter