Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning, s. 203 (skann 207)

203 4 ARBEIDSMÅTER 4.1 Målets konsekvenser for arbeidet med faget Tekstbehandling. Faget gresk er utelukkende et muntlig fag, og det alt vesentlige av arbeidet i faget vil måtte ta sikte på å gi elevene ferdighet i å forstå en tekst og oversette den til god norsk. Innøvingen av en metode når det gjelder å angripe en ukjent tekst, er uhyre viktig. Med dette for øye vil det være nødvendig med kontinuerlig trening i setningsanalyse og beherskelse av setningsstruktu: Ordkunnskap. I forbindelse med tekstlesningen bør det legges vekt på å utnytte de muligheter teksten byr påy for å utvide elevenes kunnskaper om fremmedord, og særlig om sammenheng med ord som brukes i norsk og moderne fremmedspråk. Kulturkunnskap. Historisk og kulturhistorisk stoff bør man komme inn på i forbindelse med tekstlesningen i den utstrekning det er naturlig. Det kan også være ønskelig å behandle separat enkelte av de viktigste områdene innen klassisk gresk kultur. De enkelte klasser må her i samarbeid med læreren kunne avgjøre hvilke læremidler som eventuelt skal brukes, og hvilken vekt man vil legge på de forskjellige emner. Av emneområder som kan komme på tale, nevnes forslagsvis: mytologi, Homer og homerisk kultur, gresk drama, gresk filosofi, den greske kunstens historie etc. 4.2. og 4.3. Undervisnings- og arbeidsformer Undervisningen i gresk vil i alt vesentlig måtte foregå i samlet klasse under lærerens ledelse. Gruppearbeid vil enkelte finne anvendelig som variasjon, f.eks. ved forhåndsgjennomgåelse av nytt tekststoff. Hver gruppe (på 3-4 elever?) vil f.eks. kunne få seg tildelt en del av den nye teksten som de så arbeider seg igjennom og gjør rede for overfor resten av klassen. Også i forbindelse med kulturhistorisk stoff vil gruppearbeid*være en brukbar arbeidsform. Her vil det også foreligge muligheter for

Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning s. 203 skann 207

Siter