Læreplan for gymnaset 1973 · del 2 obligatoriske fag, s. 128 (skann 133)

128 3.2.2 En mer detaljert utforming av dette kurset kan skje vedr •» valg av spesielle emner* forskjellig omfang av repetisjon av grutmskolematematikken valg av eksempler og oppgaver ved ulik vektlegging og ulikt "omfang av de ulike emner- acsemgler_£å_en _^r_detaliert_utforming_av_kurset_TA: Emnelistene som. følger» er i bruk i de pågående forsøk. Så snart de nødvendige erfaringene foreligger, vil det bli utarbeidd reviderte emnelister bygd på fellesemner og spesielle emner. Eks. i: For enkelte yrkesaerkte studieretninger kan • kurset være sammensatt slik: Spesielle emner: Trigonometri, logaritmer, regnestav og formelregning. Fellesemner: Hjelpemidler fra logikk og mengdelære kan innføres i kurset der det er hensiktsmessig for framstillingen. I tillegg behandles disse emnene i Litt om tallmengder* Potenser «ed eksponent i Z. Likninger av 1. grad. Ulikheter av 1. grad. Litt om irrasjonale tall. Den reelle tallraengde. Intervall. Andregradslikninger Ordnet tallpar Åpne utsagn i to variable Funksjonsbegrepet generelt . Åpne utsagn soai definerer funksjoner og som ikke definerer funksjoner Definisjonsmengde og verdinvengde Grafen til åpne utsagn Koordinatsystem 1 Funksjoner gitt ved likningene: y=x*y s a I y=— og kombinasjoner av disse Annengradsfunksjon, maksimum, minimum og faktorxsertng F^rstegradslikninger med to ukjente Eksempler på enkle førstegradslikninger med tre ukjente - . . Proporsjonalitet og omvendt propors^cnalxtet En del lesninger av likninger og ulikheter illustreres grafisk. Kvadratrot V~IS = V?. VT og^f »

Læreplan for gymnaset 1973 · del 2 obligatoriske fag s. 128 skann 133

Siter