Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del, s. 32 (skann 38)

32 Skr iftllge prøver kan laget pi ulik© måter alt etter dea hensikt preven har. Når hensikten er åfå et inntrykk av elevenes evne tit ordning av stoff og til saklig argumentering, vil prøver som innbyr til fritt formulerte svar være ønskelig. På områder der gjenkjenning roer enn gjenkalling er vesentlig, kan prøver med bundne svar være hensiktsmessige. Ved slike prøver sv det alltid en fare for at ca oppmuntrer til repr-odukBjon av detaljkunnskaper, og at andre viktige sider ved faget ikke blir tillagt nok vekt. Praktiske prøver av ulik© slag vil det også være behov for f. eks. i estetiske fag og yrkesfag. I mange tilfeller vil læreren ha behov for å forsikre seg om at elevene har tilegnet seg et visst ferdighetsnivå før han går videre i undervisningen. En kombinasjon av prakUgk og muntlig prøve vii ofte gi en prpvesituasjon som gjør det lettere å vurdere både ferdighet og innsikt. Karaktersetting er den vanlig© måten å gi uttrykk for elevenes faglige» standpunkt på. Evalueringen i grunnskolen og gymnaset er for tiden under utredning f. en egen komité. Av den grann vil det Være mest hensiktsmessig foreløpig å bygge på de evalueringsformer som er i bruk i videregående skole nå. I de fleste skoleslag for aldersgruppen 16-19 år har en de siste årene gått over til å bruke tallkarakterer der karakterskalaen går fra 0 til og med 6 med 6. som beste karakter. Det vil derfor være naturlig inntil videre å benytte denne skalaen i det nye gymnaset. Når karakterer skal gis, mk ør ta utgangspunkt i de fagligo mål. De enkelte fagplanene er laget som rammeplaner. Dette innebærer ai den enkelte lærer og elev velger sitt pensum innen denne rammen - uten nødvendigvis å fylle den. Åfå med samtlige emner med stor fordypning vil selvsagt bare være mulig for meget få, særlig begavede elever. For andre elever vil det, alt etter evner og faglige forutsetninger, være naturlig å konsentrere seg om noen færre emner og med mindre fordypning. Når pensum for den enkelte elev velges, må det primære utgangspunkt være å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgaver som er avpasset den enkeltes evner og interesser. Kort kan en st at karakterene må settes ut fra en vurdering av hvordan og i hvilken grad den enkelte elev har maktet å nå de mål som er satt for arbeidet med et fag. En. elev som har tilegnet seg alt det vesentlige av lærestoffet og de ønskede ferdigheter på en overbevisende måte, og samtidig har vist at han har kunnet arbeide selvstendig og effektivt, bør få beste karakter. En elev som ikke har tilegnet seg noe av det lærøstoffet eller de ferdigheter og arbeidsmåter en mener er relevant for faget, og samtidig har vist at han ikke kan arbeide selvstendig, bør få dårligste karakter. Kravene til den enkelte karaktergrad må settes slik at de gir et forholdsvis entydig uttrykk for hvordan og i hvilken grad den enkelte har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter faget krever. Karaktersetting

Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del s. 32 skann 38

Siter