SKARD English

Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del s. 18 skann 24

18 Ved iuvådifferensiering vil en tfl dels måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad og bredde innen samme klasse eller gruppe. Dette forutsette* at det foreligger lærestoff som i hvert fall til en vis^ grad er lagt Ul rette for selvstendig arbeid. Ettersom elevenes faglige nivå vil variere meget, vil det være nødvendig a tilby ulike grader av fordypning i faget. Dette kan skje ved arbeid med få eller mango fagiige emner og ved liton eller stor fordypning innen de enkelte emnene. I de forskjellige fag bør det være h#ve til innen visse grenser å velge blant de emner som er tatt med i fagplanen. På den måten kan elever som har forutsetninger for det, få en bredere innføring i faget enn andre. Kravene til faglig nivå kan måtte ordnes på forskjellige måter. For elever som står faglig svakt, kan det bli nødvendig med redusert eller enklere faglig Innhold og støtteundervisning. For elever som står faglig sterkt, kan det bli aktuelt å gi materiale til større fordypning i emnet, stoff av st,. ire vanskegrad og veiledning til selvstendig arbeid. Ved tempodifferensierlng søker en å imøtekomme elevenes ulike arbeidsevne og arbeidstempo. De enkelte elever vil ikke nå like langt innen en gitt tidsfrist, eller med andre ord de kan bruke ulik tid på å nå samme mål. Tempodifferensiering kan anvendes for deler av fagstoffet i et fag eller på hele årskurs iet fag. Kursordningen ved skolene må være slik at en elev som ikke har fått den nødvendige kompetanse for et kurs i løpet av ett år, må gis mulighet for å arbeide videre med faget. Noen elever kan f, eks, bruke to år på en kursenhet som andre fullfører på ett år. Alle elever som har gjennomgått et kurs i gymnaset, skal få vitnemål for åei. En elev kan fortsette iet videregående kurs når han har skaffet seg åan nødvendige kompetanse. Elever som har fulgt kurs i et fag på f. eks, 2. klassetrinn, bor også ha hove til åta eksamen på 1, klassetrinn. Det vil ikke være aktuell; i en åpen videregående skole for elever å ta eksamen på grunnskolenivå. Det vil sannsynligvis også være ønskelig at forholdene legges til rette for opplegg av kortere varighet enn et år. Dette kan gjelde enkelte fag eller deler av fag som gjøres unna på f. eks, et semester, eller det kan gjelde hele fagkretsen fordelt på kortere terminer. De ulike dlfferensieringsformer som er nevnt ovenfor, kan delvis gjennomfares innen den enkelte klasse og delvis ved særskilt gruppe r ing'. For å kunne gjennomføra en effektiv opplæring i de enkelte fag kan det vac-re nødvendig for skolene å benytte organisatorisk differensiering for å samle elever i hensiktsmessige arbeidsgrupper. Hva som ut on hensiktsmessig eller tjenlig gruppering av elevene, kan variere fra fag til fag og fra skole til skole. Grupperingen mii avgjøres ut. fra hensynet til elevene, ut fra målet for opplæringen ok don samlede undervisningssituasjon ved skolen. Grunnlaget for (irgrtnisnlnrUric differens iering må derfor ikke bare va,*re elevenes ivnt-v <>yr kunnskapsnivå.
Skann 24 av Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del, s. 18». Versjon 2026-09-28. /planer/gymnas-1964/laereplan-gymnaset-1973-generell-del/s/24/