Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del, s. 17 (skann 23)

17 En elev som begynner i gymnaset må allerede fra starten velge studieretning. Elever som velger en yrkesfaglig studieretning, vil dessuten kunne velge mellom kurs med overveiende praktisk opplæring og kurs med omtrent like mye allmennfag som yrkesfag (se forøvrig kapittel 4). Etter to år vil de så eventuelt kunne foi*tsette med en av studieretningene. Valg av linje er en videre differensiering og spesialisering etter interesse. Innenfor en del studieretninger må elevene velge linje allerede første året i gymnaset. Innenfor «indre studieretninger velger elevene linje fra og med andre året. På de enkelte linjer stilles det visse krav ril faglig spesialisering. Ut over dette vil elevene kunne bygge opp sin fagkrets ved enten å ta, Jnn fag fra andre linjer eller ved å benytte seg av tilvalgsfagene. Dette er som oftest kortere kurs i f. eks. estetiske fag, yrkesfag eller allmennfag. Uavhengig av sin studieretning vil eleven kunne vie denne del av fagkretsen til stue spesialinteresser. Valg av studieretning, linje og tilvalgsfag skulle således langt på vei kunne imøtekomme elevenes interesser. Stofflig diffei*ensiering vil det likevel være behov for i ulik grad i de enkelte fag for å imptekomme elevenes spesielle faglige interesser. Mod stofilig differensiering menes her at elever innenfor samme fag eller innenfor samme kurs arbeider med ulikt stoff. Stofflig differensiering har en også tidligere hatt en god del av i norsk skole. Forskjellige klasser leser f. eks. ulike litteralurpensa i norsk og fremmedspråk eller arbeider med ulike emner for særoppgaver Det har vært allment akseptert at slik differensiering kan gå relativt langt uten at det går ut over det feiles mål eller den felles kompetanse. 1 gymnaset vil det bli større behov enn tidligere for stofflig differensiering. I kurs med kombinasjon mellom allmennfag og yrkesfag kan det f. eks. være behov for å samordne lærestoffet slik at fagene mest mulig støtter opp om hverandre. Ide fleste fag er det rimelig at individuelle interesser i noen grad kan imøtekommes med ulikt stoff. Fagenes mål vil som regel være så vide at de kan oppfylles med ulikt stofflig innhold. I de ulike allmennfag kan stofflig differensiering gjennomføres f. eks. ved en ordning med kjernestoff og tilvalgs3toff. Innholdet i allmennfagene kan f, eks. være noe ulikt for handel og kontor og for handverk og industri. 1 fremmedspråk og norsk kan det i noen grad trekkes inn stoff fra ulike emneområder. Det må imidlertid være en ufravikelig hovedregel at den etofflige differensiering ikke går lenger enn at kursets mål og kompetanse blir bevart. Den må heller ikke gå lenger enn at det er mulig å foreta en felles evaluering av elevenes prestasjoner. Ved nivådif f erens lering forsøker en å legge undervisning og arbeid opp Ul den enkelte elevens forutsetninger i evner og faglige forutsetninger. Ide fleste fag vil det være behov for slik innen-faglig differensiering ved siden av den differensiering som ©r basert på ulike utdanningsmål og interesser. Også ved denne differensieringen beholder en det felles mål.

Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del s. 17 skann 23

Siter