Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del, s. 12 (skann 18)

12 En vi* også kunne hente en rekko oppgaver fra selve skolesamfunnet Disse kan f. eks. dreie seg om administrering av dette samfunnet {beslutnings- og utøvingsfuriksjcrjen) eller om ulike aktiviteter der initiativ og beslutning foregår i mindre grupper. Det kan dog være grunn til å anta at om en skal makte å etablere en reell desentralisering av initiativ i skolesamfunnet, må de ulike parter ha reell medbestemmelse i ledelsen av skoien. En demokratisering av administrasjonen vil også nødvendiggjøre en overgang ii\ en undervisningssituasjon preget av samarbeid. Det kan diskuteres hvor langt dei vil være hensiktsmessig å gå, både når det gjelder demokratisering av undervisningen og administrasjonen. En må imidlertid regne med at en mangelfull balanse mellom utviklingen av disse to sidene ved skolesamfunnet vil virke konfliktskapende. Skolel edelse/skoledemokraii I beslutningssammenheng kan en skille mellom to ytterpunkter . Skolesamfunnet kan administreres autokratisk slik at alle vesentlige beslutninger foretas av rektor alene eller i samråd med lærere (autokratisk modell). På den annen side kan beslutninger fattes ved stemmegivjng der alle stemmer (elevens, lærerens, vaktmesterens, rektors) teiler likt (referendum -modell). Mellom disse to ytterpunktene kan det opereres med ulike grader av medbestemmelse. De komitéinnstillinger og proposisjoner som ligger til grunn for gymnas reformen, understreker alle betydningen av at alle parter i skolesamfunnet må bli reelt representert og få reell medinnflytelse Samvirkekonutéen har nevnt en rekke administrative organer som bør finnes, som lærerråd, elevråd, samarbeidsutvalg og felles- moter. Hvilken funksjon, makt og kompetanse de ulike organer bør gis innenfor skolesamfunnet, vil avhenge av hvor langt en vil gå i utviklingen av medbestemmelse. I den forsøksvirksomhet som har vært drevet på dette område, vil en kunne finne erfaring fra flere alternative modeller. Når det gjelder å skape interesse for deltakelse i skoledemokrati , vil informasjonsvirksomheten spille en viktig rolle. Dette innebærer at det ikke bare skal gis informasjon, men også at alle parter som saken angår, informeres på et så tidlig tidspunkt at de kan komme inn og øve innflytelse for beslutninger blir fattet. Alle forvaltnings- organer bør derfor ha informasjonsplikt i henhold til dette prinsipp. Det vil muligens også være av betydning at en finner fram til en gunstig lengde på funksjonstiden til de personer som er valgt inn i ulike organer. For å hindre at enkeltpersoner skal få for stor makt i de ulike organer, bør en også overveie forsøk der leder- skapet er delvis eller fullstendig desentralisert, eller der leder- funksjonen går på omgang ide ulike fora. Det vil likevel være viktig å etablere kontinuitet i administrasjonen. Eievf lokken kan skifte fra år til år, men skolens? administrasjon kan i visse henseende måtte treffe beslutninger som vil binde skolen for kortere eller lengre tid. En vil finne en rekke paralleller til dette i storsamfunnet. Ved siden av deltakelse i skoledemokratiet vil en også innenfor skolesamfunnet kunne organisere en hel rekke andre arbeidsoppgaver

Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del s. 12 skann 18

Siter