Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 20 (skann 22)

dette lærestoffet bør boka inneholde en del religionshistorisk lesestoff. Boka må være skrevet med sympatisk forståelse, slik at elevene også gjennom dette undervisningsstoffet kan lære å forstå det religiøse liv i dets mangfoldige ytringsformer. Eventuelle vurderinger av de religiøse fenomener må være preget av et kristent syn; det må ikke bli nødvendig for læreren i kristendomskunnskap å polemisere mot lærebokforfatterens dommer. Kl. III, siste halvår og kl. IV og V Utvalg av bibelske tekster bør inneholde noter som gir nødvendige historiske opplysninger og ellers meddeler ting som kan være av verdi. Notene bør ikke gi fortolkning. De bør være plasert bak i boka. — Utvalgene bør ikke være for små, og de bør ta med tekster av forskjellig slag; både lærere og elever trenger variasjon. De avsnittene som inneholder innledning til Det gamle testamente og Det nye testamente, må ikke være for knappe: det må sørges for at elevene her får en del virkelig kunnskap. Læreboka i kristen tro og moral bør av hensyn til tiden ikke være for stor. Dersom en forfatter på enkelte punkter vil gi en litt bredere framstilling, må han typografisk skille mellom lærestoffet og det mer utfyllende, anskueliggjørende lesestoff. Selve lærestoffet må ikke være på mer enn ca. 80 sider. Framstillingen må være konsentrert om det som religiøst og moralsk er betydningsfullt; den må over alt være avpasset etter elevenes alderstrinn (gutter og piker i 16—17 års-alderen). En skal ellers henvise til det som ble sagt om den tilsvarende lærebok for 3. realskoleklasse; en del av det som der ble nevnt, kan også passe her (se særlig begynnelsen). Til slutt skal en nevne at en slik bok ikke må bli for diskuterende; men den må ut fra en sentralt kristelig innstilling gi gymnasiastene veiledning til å forstå den kristne tro og prinsippene for en kristelig livsførsel. Boka må på den ene siden gi intellektuell orientering, avpasset etter alderstrinnet, og på den andre siden må den kunne gi elevene noe av verdi for deres kristelige liv og deres hele karakterutvikling. Da kristendomskunnskap ved loven av 1935 er blitt eksamensfag ved examen artium, får faget samme stilling som andre eksamensfag også ved årsprøvene.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 20 skann 22

Siter