Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 138 (skann 140)

Algebra Arbeidet med algebraen kan da naturlig begynne med oppgaver som sikter mot å styrke herredømmet over det matematiske tegnspråk og ytterligere vise hva det tjener til. En tar oppgaver av samme art som i begynnerkurset, men noe vanskeligere. En nevner særskilt slike oppgaver som en løser ved hjelp av ligninger og formler. — Stoffet til disse oppgavene blir i stor utstrekning å hente fra de samme områder som den praktiske regning og samfunnsregningen i realskolens klasse III henter sine oppgaver fra. Etter hvert løser en generelle oppgaver ved å bruke bokstavsymboler både for ukjente størrelser og for vilkårlige størrelser, og en øver inn løsningen av ligninger med bokstavkoeffisienter. I klasse II får en liten tid til grafisk framstilling. En tar opp dette arbeid, særlig med å tegne diagrammer på grunnlag av tabeller og på grunnlag av formeluttrykk og med å lese ut av et ferdig tegnet diagram det som diagrammet forteller. I det teoretiske pensum tar en ikke opp igjen de deler som er gjennomgått i klasse I og klasse II, således heller ikke læren om tall med fortegn. Om elevene i de nevnte klasser ikke har fått full oversikt over rekkevidden av den generalisering som en oppnår ved å føre inn fortegnstall, får en styrke denne forståelse ved å løse generelle oppgaver og drøfte dem. Følgende emner skal være med: Grafisk framstilling av empiriske funksjoner, også fra det økonomiske liv (prisindeks, prisnivå, konjunktursvingninger, vedtektsfunksjoner), matematiske funksjoner, grafisk utjamning og interpolasjon, to funksjoner i samme aksekors, avlesning av ordinatdifferenser mellom kurver i samme aksekors. Disse matematiske funksjoner skal behandles: ax, ax + b, a/x og a/x + b, med diagram. Begrepene proporsjonal, omvendt proporsjonal, proporsjonalitetsfaktor og stigningsforhold (vinkelkoeffisienter). Kontinuitet og grenseverdier kreves ikke særskilt behandlet. Funksjoners eksistensområde og gyldighetsområde må behandles i enkelte konkrete tilfelle. Som praktiske eksempler tar en med produksjonsomkostninger ved serieproduksjon, skatt, skalaomgjøring, enhetspris og enhetskostnad, tariffer, lengdeutvidelse, Ohms lov, arbeid og effekt, sp. vekt, jevn bevegelse. Funksjonens konstanter bestemt ved hjelp av sammenhørende verdier av argument og funksjon. Den omvendte oppgave av grafisk framstilling: å finne konstantene for en lineær — 138 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 138 skann 140

Siter