Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 134 (skann 136)

fortjeneste, kalkulasjon, anbud), aksjeselskaper (utbytte, reservefond, kurs, preferenseaksjer), interessentskaper, kooperative selskaper, konkursboer (dividende, prioriterte og uprioriterte kreditorer), dødsbo og arvefall, trygd (brann-, ulykkes- og syketrygd, pensjonskasser, livstrygd, livrente, reassuranse), prisnivå og prisindeks, lønnsnivå og reallønn, korrelasjon mellom prisnivå og lønnsnivå, skatter (indirekte skatter av forskjellig slag, stempelavgifter, toll, beskyttelsestoll og fiskal toll, direkte skatt til stat og kommune, skattetabeller, progressiv skatt, skatteligning, selvangivelse), stats- og kommunal husholdning (budsjettering, inntekter, fordeling av utgiftene for de forskjellige formål, offentlig gjeld, stats- og kommuneobligasjoner, kurs, nominell, øyeblikkelig og effektiv rente). Det skal særskilt gis oppgaver som sikter på å kaste lys over variasjonen av økonomiske forhold. En skal nevne noen eksempler: Pengeverdiens forandring gjennom årene, konjunktursvingninger, utviklingen av enkelte næringer, forandringene i handelsflåtens sammensetning, de forskjellige næringsveiers forholdsvise andel i landets næringsliv osv. Øvelsesstoffet skal også omfatte oppgaver, med nødvendige realopplysninger, som gir orientering om arbeid og produksjonsformer, avkastning og lønnsomhet i de forskjellige næringer. Kurset i samfunnsregning bør planlegges saklig, og oppgavene ordnes etter de økonomiske forhold de henter sitt stoff fra og skal kaste lys over. Lærerne i samfunnsregning og i samfunnslære bør søke samarbeid så de to fag best mulig kan støtte hverandre. Under arbeidet med disse oppgaver får elevene stadig bruk for det de har lært av praktisk regning i de to første klassene. Den hyppige og vekslende repetisjon som på det vis skjer, vil tjene til å holde ved like og utvikle videre deres dyktighet i regning. Mange oppgaver fra samfunnsregningen vil også naturlig by på praktiske anvendelser av matematikk: formeloppbygging når det gjelder generelle økonomiske spørsmål, proporsjoner, løsning av ligninger og ikke minst grafiske framstillinger. Erfaring har vist at en i realskolens kursus i regning og matematikk ikke rekker noen obligatorisk innføring i grafisk framstilling. Men i samfunnsregningen i klasse III må grafisk framstilling få en sikker plass og en allsidig anvendelse. Spesielt i oppgaver som gjelder variasjon i økonomiske forhold er grafisk framstilling et nyttig hjelpemiddel. Elevene må bli øvd i å tegne diagrammer på grunnlag av statistiske data og til enkle funksjonsligninger. De må også lære å lese ut av et ferdig tegnet diagram det som diagrammet forteller (også interpolasjon). — 134 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 134 skann 136

Siter