Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 121 (skann 123)

Elektrisitet og magnetisme: Elektrolyse: Joneteori, coulometer, Faradays lover, enheter for strømstyrke og elektrisitetsmengde. Magnetiske feltlinjer. Magnetfeltet omkring strømledere, feltet i en spole. Kraftvirkning på strømleder i magnetfelt. Enhet for magnetisk feltstyrke. Permeabilitet. Elektromagnet. Kraftvirkning mellom parallelle strømledere. Styrken av det jordmagnetiske feltet. Dreiespoleinstrument. Bløtjerninstrument. Spenning. Motstand; normalmotstander, proppreostater og reguleringsmotstander. Ohms lov. Måleenhet for spenning. Voltmeter. Kopling av motstander; ampèremeter med shunt. Joules lov. Enheter for elektrisk arbeid og effekt. Motstandsmåling. Galvanisk polarisasjon. Galvaniske elementer (Lelanchés element, tørrelementet, litt om normalelementer). Kopling av elementer. Akkumulatorer. Elektromagnetisk induksjon og lovene for den. Hvirvelstrømmer. Selvinduksjon. Enfase- og trefasedynamoer og motorer. Effektiv strømstyrke, spenning og effekt. Vekselstrømkrets med ohmsk motstand, og selvinduksjon i serie. Likestrømsdynamoer og motorer (shunt og serie). Transformatorer, vesentlig enfase. Det elektriske feltet i isolatorer og ledere. Kondensatorer: bygning, kapasitet, energiinnhold, kopling. Vekselstrømkrets med kapasitet, med ohmsk motstand og kapasitet i serie, og med ohmsk motstand, selvinduksjon og kapasitet i serie. Dielektrikum, forskyvningsstrøm. Influens. Elektriske feltlinjer og nivåflater. Elektroskop og elektrometer. Dielektrisitetskonstanten. Arbeid og kraft i elektrisk felt. Ledning i gasser, katodestråler, røntgenstråler. Fotocelle. Litt om elektriske svingninger. Radiorørets bygning og egenskaper. Radiorøret som forsterker og likeretter. Udempeđe svingninger ved hjelp av radiorør. Radiobølger. Litt om radiosending og radiomottaing. Radioaktivitet. Litt nærmere utgreiing om lysstrålingen. I fysikkundervisningen i realgymnaset gjør en bruk av infinitesimalregninger på steder der det passer. Om en skal nytte infinitesimalregning under den første gjennomgåingen eller først under repetisjonen, må rette seg etter elevenes matematiske kunnskaper. Ved eksamen skal en framstilling som bare nytter elementær matematikk, godkjennes fullt ut. Stoffmengden og behandlingen av de enkelte emner må være slik at en god arbeidsskoleundervisning blir mulig. Innsikt i de emner pensumplanen omfatter, skal elevene få gjennom klasseundervisning med demonstrasjoner, øvelser i laboratoriet og løsning av lette beregningsoppgaver. Hver elev skal (sammen med én eller, når øvelsen krever det, to arbeidskamerater) i løpet av de to årene utføre minst 20 øvelser. I en særskilt arbeidsbok skal eleven gi korte utgreiinger om øvelsene. — 121 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 121 skann 123

Siter